Hvordan ville du investert 100 000 kroner dersom du skulle startet en langsiktig investering i dag? Det er et spørsmål mange nye investorer stiller seg, og som også jevnlig dukker opp i innboksen vår hos Nordnet.
Det finnes naturlig nok ikke ett riktig svar. For å belyse ulike måter å tenke på, har vi spurt fire av våre eksperter hvordan de selv ville gått frem hvis de startet helt på nytt i dag.
Husk at dette ikke er investeringsrådgivning. Alle må selv vurdere egen risiko, tidshorisont og økonomiske situasjon før de tar beslutninger. Med det som bakteppe, følger her svarene fra våre fire investeringseksperter.
Else Sundfør – spareøkonom i Nordnet Norge
Jeg er ikke typen som prøver å gjenoppfinne hjulet. Min tilnærming er derfor ganske enkel: globale fond som fundament, kombinert med et lite innslag av klassisk, nordisk risikovilje.
40 % – globalt indeksfond med gearing
Jeg ville startet med å plassere 40 prosent i et moderat giret, globalt indeksfond. Det globale aksjemarkedet har historisk gitt god avkastning, og spørsmålet er: Hvorfor forsøke å være smartere enn markedet?
Med lang tidshorisont kan moderat gearing bidra til høyere forventet avkastning, så lenge du tåler at verdien kan svinge mer underveis. Verden stopper ikke opp, teknologi og næringsliv utvikler seg videre, og selv om markedene kan falle kraftig innimellom, har de historisk steget når man ser ting i et lengre perspektiv.
30 % – nordiske aksjer eller nordisk aksjefond
Deretter ville jeg plassert 30 prosent i nordiske aksjer – eller, enda enklere, i et bredt nordisk aksjefond. Det nordiske markedet har over lang tid levert svært god avkastning, og ofte trenger du ikke se lenger enn til «egen bakgård» for å finne sterke, børsnoterte selskaper.
Norden kjennetegnes av innovative og solide virksomheter, relativt lav korrupsjon og oversiktlige regulatoriske rammer. Det gir et godt utgangspunkt for langsiktig verdiskaping.
20 % – rimelig, globalt teknologifond
Jeg er teknologioptimist, og ville satt 20 prosent i et globalt teknologifond med lave kostnader. Å plukke enkeltaksjer innen teknologi kan fort bli ren gjetting, og ingen vet med sikkerhet hvilke selskaper som fortsatt er ledende om 10–20 år.
Derfor foretrekker jeg bred eksponering gjennom et indeksnært teknologifond. Det er ofte billigere, enklere og mindre stressende enn å forsøke å treffe «riktig» selskap selv – spesielt når overskriftene preges av for eksempel «AI-panikk» eller teknologibobler.
10 % – krypto som «krydder»
De siste 10 prosentene ville jeg plassert i alternative eiendeler, for eksempel store kryptovalutaer via et fond eller en børsnotert løsning. Denne delen av porteføljen gir et innslag av diversifisering, men vil innebære høy risiko og kraftige svingninger.
For enkelte investorer kan en begrenset eksponering mot slike aktiva gi mening over tid, så lenge man ser på dette som en liten og ikke-avgjørende del av porteføljen. Det passer ikke for alle – men det kan i det minste være et interessant tema neste gang du prater om investeringer på jobb eller med venner.
Ara Mustafa – investeringscoach i Nordnet Sverige
Jeg ville investert pengene mine i aksjer. Jeg har generelt høy risikovilje, og porteføljen jeg beskriver her har høy risiko og krever lang tidshorisont – godt over ti år. Jeg er ung og kan la investeringene få den tiden de trenger.
35 % – fremvoksende markeder (Emerging Markets)
Jeg har stor tro på økonomiene i Asia generelt, og særlig i Sørøst-Asia. Regionen har en ung, voksende og godt utdannet befolkning. Her ville jeg forsøkt å finne selskaper innen teknologisektoren som har en tydelig plan for teknologisk utvikling, og som kan ta del i veksten langt inn i fremtiden.
30 % – USA
Jeg mener at USA er – og vil fortsette å være – verdens sentrum for teknologi og innovasjon. Her ville jeg sett etter selskaper innen flere teknologirelaterte sektorer, men primært innen utdanningsteknologi (edtech) og finansielt rettet teknologi (fintech).
Disse undersektorene opplever sterk vekst, og mange selskaper befinner seg nå i en fase der økende omsetning gir stadig høyere marginer og fri kontantstrøm. Over tid kan dette bidra til å løfte aksjekursene, selv om noen av selskapene allerede er priset høyt.
30 % – Europa
I Europa ville jeg valgt en bred sammensetning av aksjer. Noen innen medtech, men også flere selskaper utenfor teknologisektoren. Mange europeiske selskaper utenfor ren teknologi handles til relativt lave multipler, til tross for stabile resultater.
Det kan gjøre det mulig å finne selskaper med god utbytteavkastning, samtidig som de fortsatt kan reinvestere betydelige deler av overskuddet i videre vekst.
5 % – andre aktiva
Den siste, lille andelen – 5 prosent – ville jeg plassert i andre typer aktiva, som for eksempel råvarer og kryptovaluta. Dette gir ytterligere diversifisering, men utgjør en klart mindre del av porteføljen.
Katrine Korning – investeringscoach i Nordnet Danmark
Jeg prøver ikke å gjøre ting mer komplisert enn de trenger å være. Min tilnærming er derfor å bruke globale fond som grunnmur, kombinert med en mindre del mer spissede investeringer.
90 % – globalt indeksfond med noe gearing
Jeg er ikke en «aksjenørd» i klassisk forstand. Jeg er veldig interessert i aksjemarkedet og investeringer, men jeg er ikke den som leser alle årsrapporter og følger alle nøkkeltall løpende. For hoveddelen av kapitalen min ville jeg derfor valgt en passiv strategi, der investeringene følger en bred indeks fremfor at jeg selv forsøker å velge enkeltaksjer, spesifikke regioner eller bransjer.
Det finnes mange gode, globale indeksfond å velge mellom. Personlig ville jeg foretrukket et fond med litt høyere risiko – og dermed mulighet for høyere avkastning – ved å bruke moderat gearing. Med en investeringshorisont på mer enn ti år er det en risiko jeg er komfortabel med.
10 % – tematiske ETF-er
De resterende 10 prosentene ville jeg fordelt på to til tre tematiske børsfond (ETF-er) innenfor temaer jeg tror kan få medvind fremover. At dette kun er en mindre del av porteføljen er helt bevisst. For meg handler det like mye om interesse og læring som om ren avkastning.
Investering gir meg en ekstra grunn til å følge med på økonomisk utvikling og nye trender. Tematiske ETF-er gjør det enklere å få eksponering mot utvalgte sektorer uten å måtte plukke enkeltaksjer selv. Det kan for eksempel være alt fra gull og gruvedrift til sjeldne metaller – eller mer fremtidsrettede områder som kvantedatamaskiner og krypto.
Jasmin Hamid – spareøkonom i Nordnet Finland
Da jeg begynte å investere, så jeg litt ned på fond. Jeg tenkte at «ekte investorer» var de som fulgte mange selskaper tett og kun investerte i enkeltaksjer. I dag ser jeg annerledes på det.
Velger du å investere i fond, får du en godt diversifisert portefølje fra første krone. Det kan være både effektivt, tidssparende og mindre stressende enn å plukke enkeltaksjer selv.
60 % – globale fond
Jeg ville startet med å plassere 60 prosent av pengene i fond som utgjør grunnmuren i porteføljen. Mest sannsynlig ville jeg valgt et globalt fond eller en kombinasjon av fond som fokuserer på USA og Europa.
Jeg ønsker også å spre investeringene over tid, og ville derfor plassert en del i et rimelig, globalt obligasjonsfond i starten. Deretter ville jeg satt opp automatisk månedsparing i utvalgte indeksfond.
Jeg er i en travel fase av livet, med mye jobb og små barn, og ønsker ikke å måtte ta aktive beslutninger hele tiden. Månedsparing er dessuten en kostnadseffektiv måte å investere på, og bidrar til at jeg kjøper både når markedet er høyt og lavt.
30 % – fornuftige enkeltaksjer
Rundt 30 prosent ville jeg satt i det jeg kaller «fornuftige» enkeltaksjer. Med det mener jeg selskaper som over tid har vist stabil inntjening, har en sterk posisjon i markedet og opererer i bransjer jeg forstår godt.
Disse aksjene vil typisk utgjøre en mer stabil del av aksjeporteføljen, samtidig som de gir mulighet for langsiktig verdivekst og utbytte.
10 % – «ekstra krydder»
De siste 10 prosentene kunne være en «for moro skyld»- eller «leketøy»-pott. Denne delen er til for å kunne ta litt høyere risiko, prøve nye ideer eller investere i temaer og selskaper som ikke nødvendigvis passer inn i den mer disiplinerte delen av porteføljen.
På den måten får jeg tilfredsstilt nysgjerrigheten min, uten at det går ut over den langsiktige og mer forsiktige investeringsplanen.
Hva ville du gjort?
Vi håper disse eksemplene kan gi deg inspirasjon til å tenke gjennom din egen investeringsstrategi. Tenk gjerne over hvordan du selv ville fordelt 100 000 kroner dersom du startet helt på nytt i dag – og hvilke valg som passer best til din økonomi, risikovilje og tidshorisont.
Fint å vite
Denne teksten er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innholdet er utarbeidet for informasjonsformål og utgjør ikke investeringsrådgivning.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi, og det er en risiko for at du ikke får tilbake det investerte beløpet.
Før du investerer i et fond bør du lese fondets prospekt, som er tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, samt nøkkelinformasjon for investorer, som du finner på fondets produktside hos din leverandør.
