Ved skilsmisse må økonomien gjøres opp ved å fordele både verdier og gjeld. Dette oppgjøret kalles skifte. Nedenfor får du en enkel oversikt over hovedreglene i ekteskapsloven, viktige unntak fra likedeling og hva skjæringstidspunktet betyr for hvilke verdier som skal tas med.
Når dere skal skilles, må det økonomiske forholdet mellom dere avsluttes. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må både verdier og gjeld fordeles mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles skifte eller skifteoppgjør.
Reglene som beskrives her, bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Fremstillingen er generell og er ikke tilpasset alle individuelle situasjoner.
Det er de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest tidspunktet da samlivet ble brutt, eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.
Utgangspunktet er likedeling
Hovedregelen er at alt skal deles likt mellom ektefellene – både verdier og gjeld. Det finnes likevel flere viktige unntak fra denne hovedregelen.
Først må dere skaffe dere oversikt over hva hver av dere eier, hvor stor gjeld dere har, og hva de ulike eiendelene er verdt.
Selv om hovedregelen er likedeling, gjelder dette bare verdien av eiendelene. Dere trenger ikke å dele hver enkelt gjenstand fysisk. Dere kan for eksempel avtale at den ene overtar boligen, mens den andre overtar fritidsboligen. Eventuelle forskjeller i verdi kan jevnes ut ved at den ene betaler den andre et pengebeløp. Det er den samlede verdien av alt dere eier, som skal deles likt.
I et skilsmisseoppgjør må dere som regel ta stilling til fire praktiske spørsmål:
- Gjeld og verdier – avklare hvilken gjeld hver av dere hefter for, og hvem som eier hvilke verdier.
- Verdsettelse av eiendelene – gjerne med hjelp fra takstingeniør eller annen fagperson.
- Felles bolig – avklare om én av dere skal overta boligen, eller om den skal selges.
- Unntak fra likedeling – vurdere om det foreligger grunnlag for skjevdeling, særeie eller andre unntak fra likedeling.
Felleseiemidler
Felleseie er den formuesordningen de fleste ektefeller har dersom det ikke er avtalt særeie i ektepakt. Felleseie betyr ikke at dere automatisk eier alle eiendeler sammen mens dere er gift, men at verdiene som hovedregel skal deles ved skilsmisse etter at hver ektefelles gjeld er trukket fra.
Felleseiemidlene kan deles i to grupper: likedelingsmidler (det som skal deles likt) og skjevdelingsmidler (verdier som kan holdes helt eller delvis utenfor delingen fordi de har en bestemt opprinnelse).
Verdier som stammer fra tiden før ekteskapet, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan etter en konkret vurdering kreves skjevdelt. Resten er som hovedregel likedelingsmidler.
Skjevdeling forutsetter at du kan dokumentere både opprinnelsen til verdien (for eksempel at den skriver seg fra tiden før ekteskapet, arv eller gave) og verdien på skiftetidspunktet. I praksis kan dette være krevende, særlig hvis midlene er blandet med likedelingsmidler over tid.
Et praktisk råd er å ta vare på kjøpsdokumenter, kontoutskrifter og gave- eller arvebrev, og å ha et bevisst forhold til om mottatt arv eller gave skal investeres i en eiendel som beholder sin verdi, eller om midlene skal gå til løpende forbruk i familien.
Eksempel: Har du arvet penger som senere er brukt som egenkapital ved kjøp av bolig under ekteskapet, kan dette etter omstendighetene gi grunnlag for skjevdeling i et senere skifteoppgjør.
Særeie
Særeie er verdier som skal holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Særeie kan være avtalt i ektepakt mellom ektefellene, eller bestemmes av giver eller arvelater i forbindelse med arv eller gave.
I en ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Det kan innebære at én eller flere konkrete formuesverdier er særeie, mens resten er felleseiemidler. Ved skilsmisse må hver enkelt særeiegjenstand identifiseres. Disse verdiene skal ikke deles mellom ektefellene.
Hvis en særeiegjenstand er solgt i løpet av ekteskapet, og salgssummen er investert i en ny eiendel, kan også denne nye eiendelen som hovedregel holdes utenfor delingen. Det forutsetter at ektefellen som krever verdien holdt utenfor, kan dokumentere at den nye eiendelen trådte i stedet for den opprinnelige særeiegjenstanden.
Andre unntak: Forloddsrettigheter
Selv om dere har felleseie, finnes det eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor deling. Dette gjelder typisk verdier som er nært knyttet til personen, eller hvor deling ikke lar seg gjennomføre på en rimelig måte.
Eksempler på slike eiendeler er:
- Eiendeler til utelukkende personlig bruk, som protese, parykk, smykker, klær, familiebilder og lignende.
- Trygdeordninger, pensjonsordninger og livsforsikring.
- Rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel personlige bruksrettigheter.
- Erstatning, trygd eller forsikring som dekker fremtidig inntektstap, samt ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.
- Eiendeler anskaffet til særskilt bruk for barn.
For alle forloddsrettigheter gjelder det unntaksbestemmelser dersom det vil gi et urimelig resultat om den ene ektefellen skal kunne holde verdiene helt utenfor delingen.
Avtaler om oppgjør ved skilsmisse
Ektefeller kan i stor grad avtale formuesordningen seg imellom. Gjennom ektepakt kan dere for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Fordelen med å avtale rammene mens dere fortsatt er gift, er at det kan forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. Det er også ofte enklere å finne balanserte løsninger mens forholdet er godt.
Også ved separasjon eller skilsmisse står dere relativt fritt til å inngå en skifteavtale om fordeling og eventuelle utbetalinger, så lenge avtalen er frivillig, forstått av begge parter og rimelig ut fra situasjonen.
Muntlige avtaler ved skilsmisseoppgjør er gyldige, men i praksis kan det lett oppstå uenighet om hva som faktisk ble avtalt. Det er derfor som regel klokt å lage en skriftlig skifteavtale når dere er blitt enige om fordelingen. En skriftlig avtale gir både klarhet og forutsigbarhet for begge parter.
Etteroppgjør: Løpende utgifter etter skjæringstidspunktet
Det kan ta tid før det endelige skifteoppgjøret er gjennomført. I mellomtiden påløper det gjerne kostnader knyttet til eiendeler dere fortsatt eier sammen.
Etter skjæringstidspunktet er dere i utgangspunktet økonomisk adskilt, men det er likevel vanlig at én av dere fortsetter å betale regninger for den andre, for eksempel felles boliglån, forsikring eller andre løpende utgifter.
I et etteroppgjør avregner dere slike mellomværender ved å se på hva hver av dere har betalt på den andres vegne etter skjæringstidspunktet. Deretter holdes partenes utlegg opp mot hverandre, noe som normalt resulterer i et mellomværende som kan tas inn i den øvrige verdifordelingen.
Deling ved dødsfall og sammensatt skifteoppgjør
Reglene om deling ved skilsmisse kan også få betydning ved dødsfall. Når en ektefelle dør, må det ofte først foretas et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes dødsbo. Deretter fordeles den delen som tilfaller dødsboet, mellom avdødes arvinger.
Dette kalles et sammensatt skifte, fordi oppgjøret skjer i to trinn: først mellom ektefellene (eller gjenlevende og dødsboet), deretter mellom arvingene.
Når bør du kontakte advokat?
Skilsmisseoppgjør er vanligvis følelsesmessig krevende for begge parter. De juridiske spørsmålene som oppstår, kan være kompliserte, og det kan være vanskelig å se hvordan reglene slår ut i akkurat din situasjon.
Risikoen for konflikt øker typisk når dere har felles barn, høy gjeld, virksomhet, større verdier eller når ett eller flere av unntakene fra likedeling kan være aktuelle.
I slike tilfeller kan det være fornuftig å få bistand til å skaffe oversikt over verdier og gjeld, vurdere grunnlaget for skjevdeling, særeie eller andre unntak, og til å utforme en balansert og tydelig skifteavtale.
