Sentralasiatisk land går foran: Slik omskrives spillereglene for kvinners rettigheter

6 min lesing
Kvinners rettigheter. Foto: Unsplash

Reformer og støtteordninger forbedrer gradvis kvinners tilgang til utdanning, praksisplasser og næringsliv i Usbekistan. Kvinner utgjør nå 54 % av studentene ved landets universiteter og 61 % av forskerstillingene, mens over 380 000 kvinner mottok lån i 2025. Samtidig begrenser sosiale normer og kjønnsbasert vold fortsatt framgangen.

Usbekistan har klatret 51 plasser på den globale indeksen for likestilling og styring, fra 103. til 52. plass, etter at en omfattende lovreform har innarbeidet likestillingsprinsipper i grunnloven, den nasjonale utviklingsstrategien og mer enn 110 separate lovverk.

I Verdensbankens rapport «Women, Business and the Law 2026» er Usbekistan rangert som nummer 48 av 190 økonomier, en framgang på 43 plasser. Landet har en poengsum på 82,1 av 100 for sitt rettslige rammeverk, godt over verdensgjennomsnittet på 67. Usbekistan oppnådde full score innen mobilitet, familie, lønn, barnepass og eiendomsrett, og har også gjort framgang innen arbeidslivs- og pensjonslovgivning.

Etter parlamentsvalget i 2024 innehar kvinner nå 38 % av setene i Lovgivende kammer, 27 % i Senatet og 32,5 % i de lokale rådene.

Utdanning og digitale ferdigheter

Kvinner utgjør nå 54 % av studentmassen i høyere utdanning i Usbekistan – mer enn 904 000 studenter var innskrevet i 2026 – og står for 61 % av alle praksisplasser, stillinger som vitenskapelige assistenter og doktorgradsstipendiater.

Myndighetene har iverksatt tiltak for å utvide tilgangen for kvinner med lav inntekt. Antall statsfinansierte bachelorplasser for kvinner fra fattige familier er doblet fra 2 000 til 4 000. Samtidig er kvoten for betalingsstudier for kvinner med minst fem års yrkeserfaring, men uten grad, økt fem ganger – fra 500 til 2 500 plasser.

Entreprenøren Muqaddas Sodikova fra Andizjan, firebarnsmor, brukte 12 år på å studere hjemme før hun gjennom denne ordningen kunne begynne ved «Andijan State Pedagogical Institute». Med støtte fra «UNDP» startet hun senere sin egen bedrift. Selskapet hennes, «Sam Bright Line», har nå 18 faste medarbeidere og mer enn 180 sesongarbeidere.

Usbekistan skiller seg også ut innen digital utdanning. Ifølge «Coursera» sin analyse «Gender Gap in Generative AI» er dette det eneste landet der kvinner utgjør flertallet av deltakerne på kurs i generativ kunstig intelligens – 58,9 % av alle påmeldte.

Kvinner i næringsliv og entreprenørskap

Kvinnelig entreprenørskap er i kraftig vekst. I 2025 mottok mer enn 380 000 kvinner lån på til sammen 1,52 milliarder euro for å starte egne virksomheter. Dette er en del av en bredere satsing som har bidratt til å få rundt 2,3 millioner kvinner inn i inntektsgivende arbeid gjennom målrettede låneordninger, mentorprogrammer og opplæring.

«BRB Bank» alene har finansiert mer enn 11 000 kvinneledede bedrifter, tilsvarende rundt 29,34 millioner euro, ifølge nestleder for bankens avdeling, Zulfiya Saburova.

«Lånene gis på gunstige vilkår, med en nedbetalingstid på sju år og to års avdragsfri periode», – opplyser Saburova.

Noen av mottakerne har klart å vokse inn i eksportmarkeder. Nargiza Bekmuratova, grunnlegger av tekstilselskapet «Artatex LLC», eksporterer nå til USA, Russland, Aserbajdsjan og Kasakhstan, med årlige eksportinntekter på rundt 3,72 millioner euro.

Endringer i arbeidslivet

Kvinner tar gradvis plass i sektorer som tidligere har vært stengt for dem. «Uzbekhydroenergo», landets nasjonale vannkraftoperatør, har nå 381 kvinner blant sine 1 435 fagspesialister, hvorav 40 i lederstillinger.

I Samarkand får kvinner opplæring som trikkeførere.

«Vi har begynt å trene opp flere kvinner fordi de som regel kjører mer forsiktig og har god kontakt med passasjerene», – sier Sherali Namatov, direktør for det lokale trikkeselskapet, som i dag har 14 kvinner blant sine 80 ansatte.

Et viktig lovmessig hinder falt bort med regjeringsresolusjon nr. 85, som opphevet forbudet mot at kvinner kan arbeide som bussjåfører og sjåfører av tunge lastebiler.

Reformen har betydning utover det symbolske. Ifølge et initiativ igangsatt i 2025 av «Global Accelerator on Jobs and Social Protection» arbeider rundt 60 % av usbekiske kvinner i dag i den uformelle økonomien. Tiltaket har som mål å hjelpe dem over i formelle stillinger med tilgang til pensjon og helseforsikring.

Dypt forankrede sosiale barrierer

Til tross for reformene er kjønnsbasert vold og skadelige sosiale normer fortsatt store utfordringer. Ifølge «UN Women» finnes det riktignok lovverk mot dette i alle land i Sentral-Asia, men håndhevelsen er ofte mangelfull.

Ifølge offisiell statistikk, gjengitt av Senatet, ble det registrert 48 303 tilfeller av trakassering og vold mot kvinner i Usbekistan i første halvår 2025 alene – en kraftig økning sammenlignet med samme periode året før. Mer enn 6 000 personer ble straffeforfulgt i denne perioden.

Kvinner som er utsatt for vold kan få besøksforbud og andre beskyttelsestiltak innen 24 timer, få plass på krisesenter og få tilgang til juridisk bistand. Gjerningspersoner kan ilegges rehabiliteringstiltak eller administrative sanksjoner.

I oktober 2025 åpnet et nytt krisesenter for overlevende etter kjønnsbasert vold i Fergana-regionen. Her gis sosial, juridisk og psykologisk støtte.

«Juridisk og utdanningsmessig framgang er betydelig, men bærekraftig likestilling krever at menn blir aktive allierte i hjemmet, på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet», – understreker «UNDPs» faste representant Akiko Fujii.

Kampanjer som «16 Days of Activism Against Gender-Based Violence» i 2025 og ulike opplæringsprogrammer i lokalsamfunn har som mål å endre sosiale normer og styrke beskyttelsesmekanismene rundt kvinner.

Del denne artikkelen
Journalist
Jeg er økonomijournalist med fokus på næringsliv, markedstrender og samfunnsøkonomi. Jeg analyserer utviklingen i økonomien og forklarer hva den betyr for både bedrifter og privatpersoner.
Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *