Russlands utvikling av såkalte «biodroner» – levende dyr som styres via hjerneimplantater – vekker alvorlig bekymring blant vestlige eksperter. Selv om prosjektenes opphavspersoner hevder at teknologien kun er ment for sivile formål, advarer fagmiljøer om at slike systemer kan brukes til biologiske angrep og spredning av farlige sykdommer dypt inne på fiendtlig territorium.
Bak denne neuromodulasjonsteknologien står teknologiselskapet Neiry Group. Selskapet utvikler løsninger som skal gjøre det mulig å forvandle duer til «biodroner» og bruke levende biologiske bærere i situasjoner der tradisjonelle, mekaniske droner møter begrensninger knyttet til rekkevidde, vekt eller andre tekniske forhold.
Ifølge Neiry implanteres elektroder i fuglenes hjerner, mens en flykontrollenhet med solcellepanel festes på ryggen. På brystet monteres et kamera. Slik skal fuglenes flukt kunne styres eksternt, både manuelt og etter forhåndsprogrammerte ruter.
Slike «biodroner» skal ifølge utviklerne ha klare fordeler sammenlignet med metalliske droner med propeller: De er mer robuste, kan tilbakelegge lengre distanser og bevege seg friere i soner med begrenset tilgang, der tekniske innretninger lettere blir oppdaget og blokkert.
Forsøkene har ikke vært begrenset til duer. Det er også gjort eksperimenter med kyr og rotter, noe som forsterker bekymringen for hvor langt denne teknologien kan utvikles, og hvilke andre arter den kan tas i bruk på.
Neirys administrerende direktør Aleksej Panov fremhever at «biodroner» kan brukes til inspeksjon av infrastruktur og miljø, til søk- og redningsoperasjoner samt til overvåking og monitorering.
Selskapet forsikrer at teknologien ikke skal brukes til militære formål. Ifølge Neiry gjøres det alt for å sørge for at «biodroner» kun benyttes i sivile sammenhenger, uten skjulte eller sekundære militære anvendelser.
Hvorfor er vestlige eksperter bekymret?
Til tross for de offisielle uttalelsene har prosjektet skapt betydelig uro blant vestlige analytikere og eksperter på biosikkerhet.
Situasjonen forverres av funn fra russiske antikrigsmedier, som hevder at en betydelig del av Neirys finansiering – anslått til nær 10 millioner pund – kan stamme fra kilder med tilknytning til Kreml.
Russland har allerede brukt dyr til militære formål, for eksempel trenede delfiner i Svartehavet for å beskytte marine installasjoner. Samtidig samarbeider Neiry med selskapet NeuroFarming, som utvikler implantater til kyr for å påvirke melkeproduksjonen, og har deltatt i et prosjekt der neuromodifiserte rotter ble sendt ut i verdensrommet.
James Giordano, æresprofessor i nevrologi ved Georgetown University, mener at muligheten til å styre fuglers ruter med høy presisjon i prinsippet kan endre framtidens krigføring. Han påpeker at fugler teoretisk sett kan smittes bevisst med virus eller andre sykdomsfremkallende stoffer og deretter dirigeres inn over fiendtlig territorium.
Professoren advarer om at slike biodroner kan fungere som bærere av biokjemiske våpen for å spre sykdommer langt inne bak fiendens linjer.
Utviklingen av denne typen teknologi skjer i en tid preget av sterk internasjonal spenning, særlig etter at atomavtalen mellom USA og Russland har utløpt, samtidig som advarslene om mulig eskalering blir flere.
En «fuglehær»: ambisiøse, men kontroversielle planer
Panov understreker at selskapets planer går langt utover å bruke duer, og omfatter ideen om å skape en slags «fuglehær» til sivile formål.
Han hevder at dagens løsning fungerer med duer, men at enhver fugleart i teorien kan brukes som bærer. For tyngre laster ser man for seg å bruke kråkefugler, mens måker kan overvåke kystnære områder, og albatrosser kan anvendes til observasjon over store havområder.
Samtidig skaper neuromodulasjon og bruk av hjerneimplantater på dyr kraftige etiske reaksjoner, selv før man for alvor begynner å drøfte de militære sidene ved slik teknologi.
Nita Farahany, jusprofessor og bioetiker ved Duke University, påpeker at nevrale grensesnitt som brukes til å kontrollere dyr, i praksis avmenneskeliggjør – eller «avdyrer» – levende vesener:
Hun mener at når man bruker nevrale implantater til å kontrollere og bokstavelig talt trekke i trådene til en hvilken som helst art, vekker det avsky. Dyr bør ikke gjøres til slaver og behandles som ting eller produkter, men anerkjennes som levende organismer.
Teknologiske fiaskoer i skyggen av farlige ambisjoner
I november i fjor ble Russlands første menneskelignende robot med kunstig intelligens, Aidol, presentert. Den endte raskt som et symbol på teknologisk fiasko. Under demonstrasjonen, akkompagnert av motiverende musikk fra filmen «Rocky», tok roboten noen nølende skritt, snublet og falt ned fra scenen, og gikk bokstavelig talt i oppløsning. Utviklerne dekket raskt den ødelagte roboten med et svart klede i et forsøk på å skjule omfanget av feilen.
Likevel demper ikke denne hendelsen bekymringen rundt andre teknologiske initiativer støttet av Kreml, særlig dem som handler om å kontrollere levende organismer og potensielt bruke dem som bærere av neste generasjons våpen.
