Europas påstand om at kontinentet ikke står overfor en energiforsyningskrise fikk seg en knekk torsdag, da Qatar varslet at landet kan bli nødt til å skrote kontrakter med Italia og Belgia etter et omfattende iransk angrep.
Administrerende direktør i QatarEnergy, Saad al-Kaabi, sier til Reuters at selskapet kan måtte kansellere langsiktige leveringsavtaler for flytende naturgass (LNG) i opptil fem år. Årsaken er at et iransk ballistisk missil skal ha slått ut en betydelig del av produksjonskapasiteten i Persiabukta.
Det statseide selskapet, som står for rundt en femtedel av verdens LNG-produksjon, opplyser at skadene kan påvirke leveranser til blant annet Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina.
– Dette er langsiktige kontrakter som vi må erklære force majeure på, sier al-Kaabi til Reuters.
Onsdag ble gassanlegget Ras Laffan i Qatar rammet i det som beskrives som et iransk angrep. Angrepet kom i kjølvannet av et israelsk angrep mot Irans South Pars-gassfelt. QatarEnergy har opplyst at hendelsen førte til betydelige branner og omfattende skader.
Ifølge QatarEnergy ble to av landets 14 LNG-tog og ett anlegg for gass-til-væske skadet. Bortfallet kan fjerne rundt 12,8 millioner tonn LNG årlig fra markedet, noe som tilsvarer om lag 17 prosent av Qatars totale eksportkapasitet og rundt 3 prosent av globalt tilbud. Varigheten er anslått til tre til fem år.
Angrepene markerer en kraftig opptrapping av spenningen i regionen. Anlegget hadde allerede vært ute av drift etter et tidligere droneangrep, men de siste skadene ventes å forlenge avbruddet betydelig.
Markedene reagerte brått torsdag. Europeiske gassfutures steg kraftig og var på det meste oppe rundt 35 prosent, til nivåer mer enn dobbelt så høye som før konflikten. Det understreker risikoen for et langvarig forsyningssjokk.
Bortfallet gjør at store kjøpere i Europa og Asia må lete etter erstatningsvolumer, noe som øker bekymringen for energisikkerheten og kan gi vedvarende prispress når konkurransen om alternative LNG-laster tilspisser seg.
Tidligere torsdag tonet Tysklands energiminister Katherina Reiche ned konsekvensene av krigen og sa at Europa ikke står overfor en fysisk flaskehals. Hun viste til at EU fortsatt får gass fra blant annet Norge, USA, Kasakhstan og andre land.
Samtidig la hun til at situasjonen skaper uro, selv om hun ikke mener den er like alvorlig som sjokket i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina.
Uttalelsene kom mens EU-ledere møttes til samtaler på høyt nivå i Brussel, der energi var blant hovedtemaene.
I 2022 var Tyskland avhengig av Russland for mer enn halvparten av gassen, men landet henter nå mesteparten fra Norge og Nederland, og importerer noe LNG fra USA. Tyskland er ikke avhengig av LNG fra Qatar.
Flere andre EU-land, deriblant Italia og Belgia, er mer avhengige av leveranser fra Qatar. Polen opplyste torsdag at landets gassforsyning er sikret, og at LNG fra Qatar utgjør rundt 10 prosent av totalen.
– Dette volumet kan gradvis erstattes med forsyninger fra andre kilder ved behov, sier energidepartementets talsperson Grzegorz Łaguna. Han la til at marsleveransene gjennomføres, og at det foreløpig ikke finnes informasjon som tyder på vesentlige risikoer for å dekke dagens gassetterspørsel.
Også britiske myndigheter og regulatorer har forsøkt å dempe frykten for et forsyningssjokk. Energiminister Michael Shanks har uttalt at Storbritannia har sterke energiforsyninger fra et bredt spekter av kilder. Samtidig har britiske medier rapportert, basert på data fra National Gas, at landet bare har rundt to dagers gassforsyning på lager.
I Storbritannia har De grønnes leder Zack Polanski krevd at regjeringen fryser strøm- og energiregningene i juli, når pristaket er ventet å øke kraftig. Finansminister Rachel Reeves har på sin side sagt at støtte bør målrettes mot de fattigste familiene, for å unngå en gjentakelse av de store kostnadene knyttet til brede støtteordninger etter 2022.
Analytikere peker på at uroen allerede påvirker prisene og skjerper oppmerksomheten rundt energiberedskap. Kristy Kramer, som leder strategi og markedsutvikling for LNG i Wood Mackenzie, mener markedet er sårbart når store forstyrrelser oppstår.
– Geopolitikk fortsetter å forme gass- og LNG-markedene, og til tross for industriens størrelse mangler den fleksibilitet til å absorbere store avbrudd, noe som skaper volatilitet, sier Kramer. Hun mener kjøpere i større grad vil prioritere forsyningssikkerhet og legge mer vekt på diversifisering.
Debatten om energipriser og forsyningssikkerhet kan få ringvirkninger som varer i flere år.
