Hellas’ såkalte Predatorgate-skandale regnes som en av Europas største politiske kriser knyttet til bruk av kommersiell spionvare.
En gresk domstol dømte torsdag fire personer til fengsel i en omfattende avlyttingssak. Saken gjelder ulovlig bruk av spionprogramvare mot politikere, næringslivstopper og journalister. Blant de dømte er to israelske statsborgere.
Skandalen eksploderte i 2022, da Nikos Androulakis, leder for opposisjonspartiet PASOK og på det tidspunktet medlem av EU-parlamentet, oppdaget at spionvaren Predator var installert på telefonen hans.
Flere europeiske land har vært gjennom lignende kontroverser, der ulike typer overvåkingsverktøy har blitt funnet på telefonene til politikere og aktivister. EU-parlamentet opprettet også en formell gransking av bruken av slike verktøy i 2022.
I Hellas har saken i årevis skapt harde politiske fronter. Etter hvert som flere tilfeller kom for dagen, ble det kjent at det svært inngripende overvåkingsverktøyet også skal ha blitt brukt mot opposisjonspolitikere, regjeringsmedlemmer, militære tjenestepersoner, journalister og næringslivsledere. Greske myndigheter har avvist at staten har brukt den ulovlige spionvaren.
Domstolen fant de fire tiltalte skyldige i blant annet brudd på taushet knyttet til telefonkommunikasjon, gjentatt manipulering av et system for personopplysninger og ulovlig tilgang til informasjonssystemer eller data.
De dømte er Tal Dilian, tidligere israelsk offiser og grunnlegger av Intellexa, forretningspartneren Sara Aleksandra Fayssal Hamou, Felix Bitzios, tidligere nestleder og aksjonær i Intellexa, samt Yiannis Lavranos, hvis selskap Krikel kjøpte spionvaren.
Til sammen fikk de fengselsstraffer på 126 år og åtte måneder, der åtte år skal sones. Alle fire har nektet straffskyld under rettssaken.
Skandalen har fortsatt å prege gresk politikk. I 2024 konkluderte landets høyesterett med at etterretningstjenesten og politiske aktører ikke hadde gjort noe galt, en avgjørelse som skapte sterke reaksjoner blant dem som mener de er blitt overvåket og blant opposisjonspartier.
Androulakis uttalte torsdag at kampen vil fortsette til alle involverte i det han omtaler som en uklar affære, blir stilt til ansvar. Han har samtidig anket høyesteretts avgjørelse inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Opposisjonspartiet Syriza kom også med kraftig kritikk og mener saken igjen er i bevegelse.
De fire dømte har ikke svart på henvendelser om kommentar.
I en annen utvikling i regionen sier en kypriotisk tjenesteperson at situasjonen har skapt utfordringer og kanselleringer i flytrafikken til og fra Kypros, samt til andre land i området.
Nikosia ber europeiske partnere trappe opp støtten til forsvaret av Middelhavsøyen, samtidig som iranske droner beskrives som en økende trussel i regionen.
Kypriotiske myndigheter varsler en formell diplomatisk klage og utelukker ikke at statusen til britiske baser på Kypros kan bli tatt opp til ny vurdering.
Uttalelsene kommer etter at et ubemannet luftfartøy av Shahed-typen skal ha truffet Storbritannias flybase ved Akrotiri på Kypros i løpet av natten.
