Det globale energimarkedet er i rask endring. Fra de første solcellepanelene som skapte optimisme, til dagens tempo i utviklingen av ren energi, beveger bransjen seg kontinuerlig fremover. Nå vekker en ny, DNA-inspirert løsning oppsikt: et system som i teorien kan lagre sollys i flere år.
2025 ble et vendepunkt for fornybar energi. For første gang sto fornybare kilder for nær 90 prosent av all ny kraftkapasitet som ble koblet til verdens strømnett. I EU produserte sol- og vindkraft mer energi enn fossilbaserte systemer til sammen.
Samtidig viser verdenssituasjonen hvor sårbar energiforsyningen fortsatt kan være. Ved økt geopolitisk uro diskuteres det fortsatt å hente frem strategiske oljereserver. Olje spiller fremdeles en viktig rolle, men investeringene har i økende grad flyttet seg mot grønn energi. I fjor ble det anslått at det ble investert totalt 2 billioner dollar i den rene energisektoren.
Utvalget av energiløsninger har aldri vært større. For mange har drømmen om å bli mindre avhengig av strømnettet blitt mer realistisk, blant annet fordi nye takmonterte solcelleanlegg stadig forbedres. Likevel møter solkraft både praktiske og regulatoriske utfordringer, og en av de største flaskehalsene har lenge vært lagring av energien som produseres.
Solkraft er fortsatt den dominerende teknologien i markedet for fornybar energi. Produksjonen av solcellepaneler er samtidig svært global, og Kina har fått en dominerende rolle i produksjonsleddet, med en andel som ofte oppgis å ligge rundt 90 prosent av verdens samlede panelproduksjon.
Også andre sektorer påvirkes. Solenergi testes i stadig flere sammenhenger, blant annet i luftfart, der det nylig er gjennomført forsøk med å overføre solenergi ved hjelp av laser til en mottaker på bakken.
Et nytt forskningsarbeid publisert i Science beskriver en mulig vei videre for energilagring: et molekylært system for å fange og lagre solenergi gjennom en kjemisk prosess inspirert av den spiralformede strukturen i menneskelig DNA.
I studien beskrives en mekanisme basert på et pyridon-lignende molekyl. Når molekylet eksponeres for sollys, kan det fungere som et mikroskopisk energilager som binder energien fra fotoner og holder på den over lang tid. Det DNA-lignende elementet handler om strukturen, som kan minne om en heliks.
Det som gjør funnet særlig interessant, er at det kan forbedre tidligere resultater innen såkalte Molecular Solar Thermal-systemer. Forskerne rapporterer at systemet kan lagre og senere frigjøre mer enn 1,6 MJ/kg i form av ren energi hentet direkte fra solen.
Energilagring er et gjennomgående problem i solkraft: En betydelig del av energien kan gå tapt når strøm skal overføres til batterier eller andre lagringsløsninger. Selv svært effektive solcellepaneler påvirkes av begrensninger knyttet til drift, temperatur, slitasje og perioder med lav produksjon.
Forskerteam fra University of California og Brandeis University peker på at varmen som lagres i det nye systemet, kan omdannes til elektrisitet ved en relativt enkel kjemisk prosess. Ifølge beskrivelsen kan dette gjøres ved å tilsette en syrekatalysator, som utløser frigjøring av den lagrede energien.
For mange husholdninger er høye strømpriser en stadig større belastning, og interessen for løsninger som reduserer avhengigheten av strømnettet øker. Solceller har blitt en av de rimeligste inngangsbillettene til et mer selvforsynt energiforbruk, men bedre og mer fleksibel lagring kan være avgjørende for at teknologien skal nå sitt fulle potensial.
Spørsmålet videre er hvordan et slikt molekylært lagringssystem eventuelt kan skaleres, industrialiseres og integreres i praktiske energiløsninger. Dersom teknologien lar seg utvikle videre, kan den påvirke både solkraftmarkedet og måten vi planlegger energiforsyning på i årene som kommer.
