De fire astronautene som skal stå for NASAs neste store steg mot månen, skiller seg tydelig fra Apollo-epokens månefarere.
For mer enn et halvt århundre siden var det i hovedsak hvite menn med bakgrunn som militære testpiloter som fikk oppdraget. Den første bemannede Artemis-ferden har en helt annen sammensetning: en kvinne, en person med annen hudfarge og en kanadier – et resultat av et mer mangfoldig astronautkorps.
Ingen av dem var født da Apollo-programmet sendte 24 astronauter til månen, der 12 faktisk gikk på overflaten.
Denne gangen blir det verken månelanding eller bane rundt månen. Likevel skal ferden gå lenger ut i rommet enn Apollo-astronautene var, før kapselen vender tilbake. Målet er blant annet å gi nye, unike observasjoner av månens bakside og å legge grunnlaget for kommende landinger.
Her er astronautene som skal bane vei for fremtidige måneoppdrag:
Reid Wiseman
Leder for den nær ti dager lange ferden er Reid Wiseman (50), tidligere marinekaptein fra Baltimore. Han har omtalt det å være alenefar som sin største og mest givende utfordring – ikke det å reise mot månen.
Wiseman var NASAs sjefsastronaut da han for tre år siden ble spurt om å lede menneskehetens første måneferd siden 1972. Samtidig ga han seg selv tid til å tenke seg om: Hans kone, Carroll, døde av kreft i 2020.
Han hadde allerede tilbrakt mer enn fem måneder på Den internasjonale romstasjonen i 2014. Hjemme hadde han to tenåringsdøtre som, særlig den eldste, i utgangspunktet hadde «null interesse» for at han skulle skytes opp igjen.
– Vi snakket om det, og jeg sa: Se, av alle mennesker på jorden akkurat nå, er det fire som er i posisjon til å få fly rundt månen. Jeg kan ikke si nei til den muligheten, sa han.
Dagen etter ventet hjemmelagde måne-cupcakes – og døtrenes støtte. Den tyngste delen, forklarer han, er ikke å reise fra dem, men belastningen han påfører dem. Han har også vært åpen med døtrene om praktiske forberedelser og fortalt dem hvor testamentet ligger.
Victor Glover
Victor Glover (49) er en av få svarte astronauter i NASA og beskriver sin deltakelse som «en kraft for det gode». Han er marinekaptein og tidligere kampflyger fra Pomona i California.
For å holde perspektiv på utviklingen siden Apollo-tiden, sier han at han ofte lytter til Gil Scott-Herons Whitey on the Moon og Marvin Gayes Make Me Wanna Holler.
– Jeg hører på dem for perspektiv. Det fanger opp hva vi gjorde bra, og hva vi gjorde dårlig, sa han.
Glover har én romferd bak seg, fra en tidlig SpaceX-bemannet flygning til romstasjonen, men opplever likevel at han er i nytt farvann privat. Han har fire døtre i slutten av tenårene og tidlig i 20-årene.
Han beskriver seg som sterkt fokusert på å levere et best mulig oppdrag, slik at de kan «gi stafettpinnen videre» til neste trinn: en planlagt test av dokking i jordbane i 2027 mellom Orion-kapselen og én eller to månelandere. Selve månelandingen er deretter planlagt med et nytt mannskap i 2028.
Christina Koch
Christina Koch (47) har vært i rommet før – lenge. Hun er elektroingeniør fra Jacksonville i North Carolina og har rekorden for lengste sammenhengende romferd for en kvinne, med 328 dager. Under oppholdet i 2019 deltok hun også i den første romvandringen med et rent kvinnelig team.
Et raskt tur-retur-oppdrag til månen bekymrer henne derfor mindre, sammenlignet med sist hun var borte i nesten et år.
– Mer enn én enkelt person handler dette om å feire at vi har kommet til et punkt i historien der kvinner kan fly til månen, sa hun.
Før hun ble astronaut, jobbet Koch et år ved en forskningsstasjon på Sydpolen. Kombinasjonen av det og romoppholdet gjør at hun føler hun har «vaksinert» familie og venner mot nervøsitet.
– Så langt har jeg ikke merket så mye nerver hos folk. Kanskje hos hunden min, men jeg har forsikret henne om at det bare er ti dager. Det blir ikke like lenge som sist, sa hun.
Redningshunden hennes og ektemannens heter Sadie Lou.
Jeremy Hansen
Canadiske Jeremy Hansen (50) er jagerflyger og fysiker og skal ut på sin første romferd. Samtidig får han rollen som Canadas første representant på en måneferd.
– Kanskje jeg er naiv, men jeg føler ikke så mye personlig press, sa Hansen.
Han vokste opp på en gård nær London i Ontario, flyttet senere til Ingersoll og satset på en flykarriere. Canadian Space Agency valgte ham ut som astronaut i 2009, og han ble tatt inn i Artemis-mannskapet i 2023.
Hansen sier at han først nå fullt ut forstår hvilken enorm innsats som lå bak Apollo-ferdene.
– Når jeg går ut og ser på månen nå, ser den ut og føles litt lenger unna enn den pleide, sa han.
– Jeg forstår i detaljene hvor mye vanskeligere dette er enn jeg trodde da jeg bare så videoer av det.
Han har også snakket med familien om risikoen ved oppdraget, inkludert sønnen som går på college og tvillingdøtrene.
– Det mest sannsynlige utfallet er at vi kommer trygt tilbake. Det er en sjanse for at vi ikke gjør det, og dere vil kunne leve videre selv om det skjer, sa han.
