18. mars trer EUs forbud mot russisk gass i kraft. Forbudet gjelder nye spotkjøp og nye kontrakter, mens eldre avtaler inngått før 17. juni 2025 har fått et midlertidig unntak. Fra nå av krever likevel all gassimport som skal inn i EU forhåndsgodkjenning.
Importører må sende inn dokumentasjon med blant annet kontraktsdato, varighet, avtalte volum og hvilke parter som er involvert. For import av LNG må man oppgi hvor gassen er flytendegjort og hvilken havn som er første lastehavn. For gassblandinger må importøren legge fram underlag som viser hvor stor andel som kommer fra hvert land, og hvordan blandingen er gjort.
Dokumentasjonen må normalt leveres minst én måned før russisk gass eventuelt skal inn i EU. For gass fra andre land er fristen minst fem virkedager før innførsel.
Noen leveranser er unntatt kravet om forhåndsgodkjenning. Det gjelder gass importert fra land som eksporterte mer enn 5 milliarder kubikkmeter til EU i 2024, forutsatt at landet enten har forbudt import av russisk gass eller innført andre begrensninger, eller at landet mangler infrastruktur for å importere LNG eller rørgass. Basert på kriteriene er unntakene Norge, USA, Storbritannia, Algerie, Qatar og Nigeria.
Dersom informasjonen som sendes inn ikke vurderes som tilstrekkelig overbevisende, skal tollmyndighetene nekte gassen innpass.
EU legger til grunn at det meste av gassen som kommer inn i Bulgaria fra Tyrkia ved innføringspunktet Strandzha 1 har russisk opprinnelse, selv om både tyrkisk og aserbajdsjansk gass også kan gå samme vei. I slike tilfeller må det dokumenteres tydelig, senest sju virkedager før innførsel, at gassen ikke stammer fra Russland. Ved innføringspunktet Strandzha 2 blir gass som kommer via TurkStream ansett som fullt ut russisk.
På bakgrunn av krigen i Midtøsten har EU-kommisjonen oppdatert veiledningen til REPowerEU-regelverket for gass. Kommisjonen understreker at medlemslandene i en slik ekstraordinær situasjon bør gjøre alt de kan for å unngå unødvendige hindringer for import av LNG som ikke er russisk. Det innebærer blant annet at kravene til importdokumentasjon, i perioder med knapphet, ikke bør gå lenger enn det som er strengt nødvendig, og at godkjenninger bør behandles så raskt som mulig.
Myndighetene kan også bruke fleksibiliteten i REPowerEU-rammeverket. Det kan blant annet omfatte én godkjenning som dekker flere forsendelser, gjensidig anerkjennelse av godkjenninger mellom havner, forenklet dokumentasjon av opprinnelse og mulighet til å ettersende støttedokumenter.
