Handlekurven med matvarer som overvåkes av den portugisiske Forbrukervernforeningen «DECO», nådde denne uken 254,12 euro – det høyeste nivået som noen gang er registrert. Økningen kan likevel ennå ikke forklares med krigen i Iran.
Ifølge «DECO» har prisene steget med 12,30 euro siden årets første uke, en økning på over 5 prosent. Sammenlignet med den første uken i 2022, da overvåkingen av disse basisvarene startet, er økningen på 66,42 euro, det vil si mer enn 35 prosent.
«På nåværende tidspunkt kan vi ikke tilskrive årsaken til det som skjer i Midtøsten», – forklarte Nuno Pais de Figueiredo, talsperson for «DECO».
«Vi kan ikke peke på en konkret årsak, fordi vi allerede har hatt topper med tilsvarende økninger i løpet av perioden vi har overvåket prisene. Siden begynnelsen av 2026 har handlekurven nådd et nivå vi aldri tidligere har sett», – forklarte han til «Euronews».
Blant varene som er analysert, er det denne måneden størst prisøkning på tunfisk i vegetabilsk olje, som har steget 33 prosent, pølser (frankfurtere), som har økt 20 prosent, og skruformet pasta, som er blitt 12 prosent dyrere.
Krigen i Iran fortsetter å skape rystelser i verdensøkonomien. Torsdag steg oljeprisen nok en gang til over 100 dollar fatet, og selv rekordstore uttak fra beredskapslagre har ikke gitt noen lettelse. Dette har også bidratt til høyere bensinpriser.
Ifølge «DECO» skyldes usikkerheten i Portugal likevel ikke bare konflikten i Midtøsten. Også skadene etter uværet de to siste månedene spiller inn.
«Vi kan ikke tallfeste hvor stor del av prisøkningen som kan tilskrives det dårlige været, fordi ikke alle avlinger dyrkes samtidig. Men gradvis kan prisene øke etter hvert som lagrene som skal dekke det eksisterende behovet, tømmes», – forklarte Nuno Pais de Figueiredo.
«Om en uke vil de samme 50 euroene du brukte i dag, ikke gi deg de samme varene. Det betyr at vi ikke kan forutsi hva som vil skje uken etter, og prisøkningen på matvarer skjer ikke i samme takt som lønningene våre», – la han til.
Spekulasjon driver prisene opp
I tider med usikkerhet er tidsperspektivet den viktigste faktoren. Hvor lenge konflikten varer, er avgjørende for å kunne vurdere virkningene presist. Så langt finnes det ingen konkrete forhold som fullt ut rettferdiggjør prisøkningen på matvarer.
«Virkningene er veldig kortsiktige, det er ikke mangel på noe akkurat nå, heller ikke på transportressurser, som først nå begynner å bli dyrere», – forklarte økonomen Filipe Garcia i «Financial Market Information» til «Euronews».
«Enhver prisøkning nå er spekulativ, i den forstand at det foreløpig ikke finnes noen reell grunn som rettferdiggjør den. Selvsagt kan situasjonen bli en annen hvis dette fortsetter», – påpekte økonomen.
Samtidig understreker Garcia at utsiktene til knapphet på gjødsel og dyrere drivstoff i fremtiden kan gi nye prisøkninger.
«Det aller meste, mer enn 90 prosent, av varetransporten i Portugal – både import og eksport – skjer med lastebil, og dersom disse prisene holder seg høye, vil det naturligvis få konsekvenser», – sa han.
På energiområdet merkes virkningen av krigen i Iran på gassprisene også av husholdningene, men særlig i næringslivet.
«Når Portugal må produsere strøm som ikke kommer fra fornybare kilder, er det vanligvis naturgass som brukes. Det betyr at jo mer gass vi må bruke i kraftmiksen, desto dyrere blir det å produsere elektrisitet, noe som direkte rammer bedriftene», – uttalte han.
Eksperten mener at avhengig av hvor lenge konflikten varer, kan de økonomiske konsekvensene også ramme portugisiske eksportnæringer, «særlig innen byggematerialer», og dessuten påvirke pengepolitikken til Den europeiske sentralbanken «ECB».
«Hvis alt dette fører til en ny inflasjonsbølge, kan «ECB» komme til at det er nødvendig å sette opp renten», – forklarer Filipe Garcia.
Det finnes imidlertid minst ett område der Portugal kan komme styrket ut av situasjonen: turismen.
Erkjennelsen av at reisemål som Kypros, Hellas, Tyrkia og Egypt kan ha sikkerhetsutfordringer, kan komme Portugal til gode, særlig i form av bedre prisnivå for næringen.
«Det handler ikke nødvendigvis om å få mange flere kunder, men om å kunne ta bedre betalt», – forklarte Garcia.
Ukraina 2.0 og behov for tilsyn med «uberettigede» prisøkninger
Prisøkningene minner om tiden like etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, da en bølge av inflasjon overrasket både Europa og resten av verden.
«Når det gjelder olje, for å ha et sammenlignbart referansepunkt, så vi en forskuddsøkning her allerede fra begynnelsen av 2022 – litt som en forventning om at noe skulle skje», – forklarte økonomen om situasjonen før krigen i Ukraina.
«Det samme skjedde i år. Da krigen startet, hadde oljeprisen allerede steget 15 prosent. I begynnelsen av februar 2022 lå prisen på rundt 90 dollar fatet, og den steg til 130 dollar, et nivå vi ennå ikke har nådd nå.
Nå startet vi fra et lavere nivå og gikk opp til 120 dollar, og foreløpig ligger vi rundt 100 dollar. På det punktet mener jeg situasjonene er sammenlignbare, og det er forståelig at de oppleves som det, fordi vi snakker om et område som er helt kritisk for verdens oljemarked», – uttalte Garcia.
Selv om parallellen til Ukraina-krigen er åpenbar, mener økonomen det er viktig å lære av erfaringene og unngå tidligere feil.
«Den gangen så vi i Portugal prisøkninger som ikke var forankret i virkeligheten. Vi begynte å høre advarsler om hvetemangel og lignende, som aldri slo til – og egentlig heller ikke var ventet å slå til», – sa han.
«Krigsstemningen, usikkerheten, gjorde det mulig å øke prisene på en måte jeg vil beskrive som uberettiget», – forklarte Garcia, og tok samtidig til orde for «årvåkenhet hos både forbrukere og konkurransemyndigheter» for å kunne avsløre om prisøkninger er «berettigede eller bare opportunistiske».
«Vi vet veldig godt at når prisene først går opp, kommer de sjelden helt ned igjen. Det er en viss treghet i prisfallet, og det kan skape en mer krevende inflasjonseffekt», – understreket han.
