Beslagstallene for 2024 viser en markant økning i mengden narkotika Tolletaten stanser. Ifølge tolldirektør Øystein Børmer tyder utviklingen på at smuglere i større grad bruker post- og kurerstrømmen for å få varene inn i Norge.
– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglermetode, sier tolldirektør Øystein Børmer.
Land med legal cannabis dominerer avsenderlisten
De siste årene har mengden marihuana som blir beslaglagt i post- og kurerforsendelser økt kraftig. Fram til 2019 var slike beslag relativt sjeldne og lå som regel på under 7 kilo. Etter dette har Tolletaten registrert en tydelig oppgang.
I 2023 ble det beslaglagt 142 kilo marihuana, i stor grad sendt fra USA og Canada. I 2024 økte dette til 233 kilo. Statistikken peker fortsatt på USA og Canada som viktige avsenderland, men Thailand har det siste året også utmerket seg.
– Land hvor cannabis er legalisert dominerer tydelig statistikken over avsenderland for disse forsendelsene. Legalisering av cannabis i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater sørger for et rikelig tilbud av høypotent marihuana. Dette kan selges med stor profitt på det norske markedet, hvor betalingsviljen er høy og risiko for straffeforfølgelse i avsenderlandet er lav, sier Børmer.
Tolletaten mener størrelsen på beslagene tyder på at mye av marihuanaen er ment for videresalg.
– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av post- og kurersendinger som smuglermetode. Antall varer som sendes i poststrømmen øker for hvert år. Dette gjør kontrollen svært krevende for Tolletaten. Likevel har vi avdekket mer cannabis i post- og kurersendinger i 2024 enn vi har gjort noen gang tidligere, sier Børmer.
Kraftig økning i marihuana i innsjekket bagasje
Også på flyplasser har Tolletaten sett en tydelig økning i marihuanabeslag i innsjekket bagasje. I 2022 ble det beslaglagt 232 kilo i bagasje hos tilreisende fra Canada. I 2023 ble det ikke registrert slike beslag, men i 2024 ser metoden ut til å ha kommet tilbake. Da beslagla etaten 280 kilo marihuana i denne strømmen alene.
– Vi ser at denne modustrenden har fått et oppsving det siste halve året, hvor det har vært foretatt en serie med store marihuanabeslag i innsjekket bagasje på flypassasjerer fra både Thailand og Canada. Koffertene er ofte fylt til randen med marihuana, så her gjør smuglerne lite for å skjule stoffet.
At reisende kommer fra Thailand, samsvarer med det flere andre land også rapporterer. Blant annet har Storbritannia gjort beslag i innsjekket bagasje fra Thailand.
Benzodiazepiner er fortsatt nest mest beslaglagt etter cannabis
Etter cannabis er benzodiazepiner den legemiddelgruppen Tolletaten beslaglegger mest av. Gruppen omfatter medisiner som blant annet brukes mot krampeanfall, angst og søvnvansker, men som også er avhengighetsskapende og kan misbrukes.
Tolletaten opplyser at det i 2023 og 2024 samlet ble beslaglagt godt over én million tabletter.
– Det er et stort marked for smuglede benzodiazepiner i Norge, og vi beslaglegger store mengder i nesten alle trafikkstrømmer. Etterspørselen og tilgjengeligheten i Norge er høy, og den ulovlige aktiviteten er godt organisert. Her ser vi at aktører samarbeider om smuglingen til Norden, forklarer Børmer.
Ketaminbeslagene har økt kraftig
De siste fire årene har mengden ketamin som beslaglegges økt betydelig. Fra 3,2 kilo i 2021 steg beslagene til 43 kilo i 2023, før de endte på 33 kilo i 2024.
– Størrelsen på partiene beslaglagt de siste par årene indikerer at organiserte kriminelle er involvert i smuglingen av ketamin til Norge. Fra mindre post- og kurersendinger før 2022 til store beslag på landevei i både 2023 og 2024, sier tolldirektøren.
Ketamin er et legemiddel som blant annet brukes til narkose, smertelindring og behandling av depresjon. Stoffet omtales ofte som hestedop. Tolletaten advarer om at ketamin som rusmiddel kan være uforutsigbart, og at overdose kan forekomme også ved lave doser, særlig dersom det blandes med andre rusmidler.
Børmer peker på at kombinasjonen av høy etterspørsel og stort profittpotensial, sammen med lav risiko for straffeforfølgelse, kan være viktige drivere for smugling.
Kokain: Fortsatt høy trussel, selv om 2024 var lavere enn rekordåret
I 2023 beslagla Tolletaten over 2,3 tonn kokain, mer enn det som var beslaglagt til sammen de ti foregående årene. Mesteparten kom sjøveien fra land i Sør-Amerika.
I 2024 ble det beslaglagt 171 kilo kokain via land- og sjøvei, noe som beskrives som et mer normalt nivå. Tolletaten opplyser samtidig at de største beslagene vanligvis gjøres på kjøretøy på ferger og på landevei, og at beslagene sjelden overstiger 20 kilo når man ser bort fra de største enkeltbeslagene.
– Selv om de store beslagene på mange hundre kilo har uteblitt i Norge siden Tolletaten gjorde det siste store beslaget på Oslo Havn på ca. 600 kg i juli 2023, er det foretatt store beslag av kokain i eller på vei til Norden etter dette. Siden medio juli 2023, er det i Norden avdekket store mengder kokain som har ankommet sjøveien fra Sør-Amerika.
Tolletaten mener flere forhold tyder på at Norden i stor grad fungerer som et felles marked, blant annet likheter i pris og renhetsgrad.
– Vi vurderer derfor fortsatt trusselen for smugling av kokain til Norge som høy. Vi ser at de kriminelle nettverkene som står bak smuglingen, er risikovillige og tilpasningsdyktige. Dette er en utfordrende utvikling for Tolletaten. I Norge må vi derfor være oppmerksomme på hva våre naboland gjør for å motvirke utviklingen, og følge opp for å forsøke å hindre at Norge blir smutthullet for narkotikasmugling inn til Europa, sier Børmer.
Rekordstore beslag av fisk
2024 var også et rekordår for beslag av fisk som Tolletaten mener var forsøkt smuglet ut av landet. Etaten opplyser at den totalt beslagla 13 tonn fisk, nær en dobling fra året før.
– Vi beslaglegger sannsynligvis bare toppen av isfjellet. En trend i år er mange beslag på flyplass, og det har nok delvis sammenheng med at vi har hatt økt kontrollfokus her, sier Børmer.
I tillegg viser tallene en kraftig økning i de store sakene: Antall beslag over 250 kilo fisk og fiskevarer skal ha tredoblet seg sammenlignet med gjennomsnittet de siste fire til fem årene. De største beslagene gjøres ofte i bobil og varebil med fryser, eller i tilhengere med frysekapasitet.
– Fiskesmugling er både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet som tapper det norske havet for ressurser, og ødelegger for den seriøse delen av næringen som bidrar til økt verdiskapning i mange kystsamfunn.
Det er særlig sei og torsk det beslaglegges mest av, men Tolletaten beslaglegger også mindre mengder av utsatte arter som kveite, uer og steinbit.
– Vi ser at det ofte bare er den beste fileten av fisken smuglerne ønsker å ta med seg ut av landet. Resten blir dumpet, gjerne rett ut i den norske naturen, og resulterer i et enormt sløseri av fiskeressursene våre, avslutter Børmer.
