Etter hvert som krigen mot Iran nærmer seg to ukers varighet, forbereder energimarkedene seg på et mulig «supersjokk». Revolusjonsgarden, IRGC, har gjentatte ganger truet med å presse oljeprisen opp til 200 dollar fatet ved å utnytte sin kontroll over Hormuzstredet. Spørsmålet er hvor realistisk dette scenariet egentlig er.
Det globale energilandskapet opplever nå sin mest volatile periode på flere tiår, etter de amerikansk-israelske angrepene mot Iran 28. februar, som har utløst en bredere – og potensielt langvarig – konflikt i Midtøsten.
Det som startet som en målrettet militæroperasjon, har raskt utviklet seg til en direkte konfrontasjon med globale økonomiske konsekvenser.
Basert på uttalelser i iranske statlige medier og regionale rapporter, ser det ut til at Revolusjonsgarden har tatt i bruk en strategi som omtales som «energipress» eller «energiblackmail». Målet er å tvinge det internasjonale samfunnet til å legge press på USA og Israel for å stanse angrepene.
Trusselen om en oljepris på 200 dollar fatet ble først formulert kort tid etter at konflikten brøt ut.
Søndag 1. mars advarte en høytstående talsmann for Revolusjonsgarden om at dersom de «feige, umenneskelige handlingene» fortsatte, måtte verden forberede seg på en voldsom priseksplosjon – helt opp mot 200 dollar fatet.
Denne retorikken har siden blitt et sentralt element i Teherans budskap utad.
Så sent som onsdag uttalte Ebrahim Zolfaqari, talsperson for Irans militære kommandosenter Khatam al-Anbiya, til statlige medier:
«Gjør dere klare til at oljeprisen blir 200 dollar fatet, for oljeprisen avhenger av den regionale sikkerheten som dere har destabilisert», – sa Ebrahim Zolfaqari.
Irans taktiske forstyrrelse av energiflyten
Revolusjonsgardens nåværende strategi bygger på å «internasjonalisere» kostnadene ved konflikten.
Ved å forstyrre flyten av nærmere 20 % av verdens olje og flytende naturgass (LNG) gjennom Hormuzstredet, forsøker Iran å trekke hele verdensøkonomien inn i konflikten.
Det er bakgrunnen for at Revolusjonsgarden har angrepet skip fra formelt nøytrale land, blant annet fartøy under thailandsk, japansk og Marshalløyenes flagg.
Ifølge energianalytikere er disse forstyrrelsene ment å skape innenrikspolitisk press i vestlige land, slik at USA og Israel tvinges til å trappe ned de militære operasjonene mot løfter om økt energistabilitet.
Ved å ramme land som ikke har angrepet Iran direkte, sender Teheran et signal om at ingen maritim handel er trygg så lenge angrepene på iransk territorium fortsetter.
Kjernen i strategien er nettopp å slå inn mot energimarkedene – et område Iran kan påvirke direkte gjennom sin geografiske posisjon ved Hormuzstredet.
Historiske oljesjokk gir et urovekkende bakteppe
Selv om 200 dollar fatet kan høres ekstremt ut, har oljeprisen historisk vært oppe på tilsvarende nivåer når man justerer for inflasjon.
Den høyeste nominelle oljeprisen noensinne ble registrert i 2008, på rundt 147 dollar fatet, drevet av frykt for «peak oil» og kraftig spekulasjon rett før finanskrisen. Justert for inflasjon frem til 2026 tilsvarer dette i overkant av 200 dollar – om lag 211 dollar fatet.
Tidligere store oljesjokk, som den arabiske oljeboikotten i 1973–74 og den iranske revolusjonen i 1979, førte til at prisene henholdsvis firedoblet og doblet seg fra nivåene før krisene.
I 1980 nådde oljeprisen et nominelt toppnivå på rundt 39,50 dollar fatet, noe som tilsvarer omtrent 160 dollar i dagens pengeverdi.
Den pågående krisen skiller seg likevel ut ved at den innebærer en i praksis total fysisk blokkering av et av verdens viktigste maritime flaskebeger. Det øker risikoen for en priseksplosjon langt utover historiske nivåer.
Markedets reaksjon og effekten av oljereserver
På tidspunktet for denne artikkelen handles Brent-olje rett over 100 dollar fatet – en kraftig økning fra nivået rundt 60 dollar i midten av februar, før krigen mot Iran brøt ut.
Det internasjonale energibyrået, «IEA», har forsøkt å stabilisere markedet ved å koordinere den største noensinne frigjøringen av strategiske oljereserver. Fortsatte iranske angrep mot oljeinfrastruktur og tankskip har imidlertid i stor grad nøytralisert effekten av tiltaket.
Med forsikringsselskaper som trekker tilbake krigsrisikodekning og rederier som omdirigerer flåtene sine, er markedet preget av sterk uro.
Hvis blokkeringen av Hormuzstredet vedvarer, kan tallet 200 dollar fatet gradvis bevege seg fra å være en politisk trussel til å fremstå som et stadig mer realistisk scenario.
I en fersk rapport peker analyseselskapet «Oxford Economics» på 140 dollar fatet som den kritiske terskelen der verdensøkonomien tipper inn i en mild resesjon. Ifølge rapporten vil en slik prisutvikling kunne redusere global BNP-vekst med 0,7 % innen årsslutt og sende Storbritannia, eurosonen og Japan inn i økonomisk tilbakegang.
