Humanitære organisasjoner som jobber i Gaza sier de nærmer seg en frist som kan tvinge dem inn i et umulig valg: Enten må de etterkomme nye israelske krav om å overlevere detaljerte opplysninger om ansatte og finansiering, eller risikere å bli utestengt fra å operere i Gaza og på Vestbredden.
Reglene, som ble varslet i desember, pålegger utenlandske hjelpeorganisasjoner å registrere seg og levere omfattende personopplysninger om både ansatte og givere. Flere organisasjoner oppgir at de har fått beskjed om at manglende etterlevelse kan føre til at de mister tilgang til palestinske områder. Rundt 37 organisasjoner skal være berørt, blant dem Leger Uten Grenser og Oxfam.
Europeisk-baserte organisasjoner forsøker nå å stanse tiltakene gjennom israelske domstoler. Samtidig ber de EU-institusjonene om å gripe inn før reglene blir håndhevet. Hjelpeorganisasjonene mener kravene kolliderer med europeisk personvernlovgivning, og at en overlevering av data kan utsette ansatte for økt risiko.
Organisasjonene advarer om at informasjon om ansatte, inkludert palestinske medarbeidere, kan gjøre dem sårbare for overvåkning og i verste fall målretting. Samtidig peker de på konsekvensene dersom de trekker seg ut: Palestinere kan miste tilgang til livsviktig nødhjelp.
Tirsdag leverte flere NGO-er en begjæring til Israels høyesterett med krav om å stanse tiltakene midlertidig. De argumenterer blant annet for at en overføring av de etterspurte opplysningene kan være i strid med EU-regelverket og utløse sanksjoner etter personvernforordningen GDPR.
Israels departement med ansvar for diaspora-saker og bekjempelse av antisemittisme har på sin side uttalt at formålet med reglene er å legge til rette for humanitær støtte til palestinere, samtidig som man vil hindre at humanitær virksomhet misbrukes til fiendtlige aktiviteter og terror.
Flere israelske myndigheter har ikke svart på henvendelser om saken. Israels personvernmyndighet har heller ikke gitt noen offentlig kommentar i forbindelse med kritikken.
Marwa Fatafta, som leder arbeidet til den digitale rettighetsgruppen Access Now i Midtøsten, mener kravene går langt utover det som kan begrunnes legitimt.
Mirte Bosch, konflikt- og humanitærrådgiver i Oxfam, sier at organisasjonen i praksis kan bli tvunget til å bryte nasjonale regler og EUs personvernlovgivning dersom den leverer fra seg opplysningene slik Israel krever.
Synet deles av enkelte europeiske personvernmyndigheter. Aleid Wolfsen, leder for Nederlands personvernmyndighet, sier at den som krever inn slike data må kunne dokumentere overbevisende at misbruk og lekkasjer faktisk forhindres, og at han ikke oppfatter at israelsk regelverk tydelig nok sikrer dette.
GDPR setter strenge rammer for deling av personopplysninger med utenlandske myndigheter. Formålet med delingen må være klart definert, og det skal bare deles et minimum av data for å ivareta personvernet.
Nederlandsk tilsyn har tidligere advart om at hjelpeorganisasjoner som overleverer all informasjonen Israel etterspør, med stor sannsynlighet vil krenke personvernet til ansatte og deres familiemedlemmer. Tilsynet har også pekt på at tiltaket kan få direkte konsekvenser for den fysiske sikkerheten til humanitære arbeidere og deres nærmeste.
Også EU-kommisjonen har reagert på planene. I en uttalelse har Kommisjonen sagt at EU har vært tydelig på at hindringer for humanitær tilgang må fjernes, og at planer som kan blokkere NGO-er i Gaza i praksis kan bety at livsviktig hjelp stoppes. Kommisjonen opplyser at den følger situasjonen tett og er i kontakt med partnere.
I januar advarte mer enn 50 internasjonale NGO-er mot de nye registreringskravene. De mener tiltakene vil gjøre kritisk humanitær innsats vanskeligere å gjennomføre.
Palestinske myndigheter har et eget system for registrering av internasjonale organisasjoner, men Israel kontrollerer i stor grad flyt av mennesker og nødhjelp inn og ut av Gaza. Dermed kan organisasjoner som ikke oppfyller israelske krav, i praksis bli hindret fra å levere hjelp.
Louise Le Bret, som koordinerer påvirkningsarbeid i Dansk Flyktninghjelp, advarer om at humanitær støtte kan kollapse dersom tiltakene ikke trekkes tilbake. Hun beskriver internasjonale hjelpeorganisasjoner som avgjørende for befolkningens overlevelse.
Elsa Softic, nestleder for operasjoner i den franske organisasjonen Première Urgence Internationale, sier at organisasjonen har alvorlige bekymringer for hva israelske myndigheter kan komme til å gjøre med dataene som kreves inn.
Ifølge FN er mer enn 580 hjelpearbeidere blitt drept i Gaza siden krigen startet 7. oktober 2023. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har sagt at det store flertallet av deres ansatte som har omkommet, ble drept av israelske styrker.
Israelske myndigheter har tidligere avvist at humanitære arbeidere bevisst har vært mål for militære angrep, og har samtidig hevdet at militante har utgitt seg for å være hjelpearbeidere.
Israel er kjent for avansert overvåkings- og militærteknologi, og landet huser blant annet selskapet NSO Group, som er kjent for spionvare. Menneskerettighetsmiljøer har tidligere dokumentert bruk av data og teknologi for å overvåke palestinere.
Oxfams Bosch mener det finnes omfattende dokumentasjon på at humanitære arbeidere har blitt rammet, også i tilfeller der oppdrag skal ha vært koordinert og klarert.
Leger Uten Grenser har tidligere signalisert at de kunne dele enkelte opplysninger som et ekstraordinært tiltak for å kunne fortsette kritisk medisinsk arbeid. Organisasjonen trakk imidlertid dette tilbake, og opplyste at den ikke fikk tilstrekkelige garantier for at dataene kun ville bli brukt til administrative formål og ikke sette kolleger i fare.
Samtidig peker flere på konsekvensene for personvernet dersom EU-regler i praksis settes til side. Lama Nazeeh i den palestinske digitale rettighetsgruppen 7Amleh mener EU og medlemslandene må håndtere risikoen ved det hun omtaler som tvangsmessige krav om utlevering av data, og sørge for at internasjonal rett håndheves.
– Hvis EU ikke tar en tydelig posisjon og følger opp med klare tiltak når humanitære partnere presses til å bryte loven, undergraver vi disse lovene, sier Oxfams Bosch.
Et sentralt punkt i debatten er at EU-kommisjonen har en såkalt adekvansbeslutning for Israel, som innebærer at Kommisjonen vurderer israelsk personvernrammeverk som tilstrekkelig sammenlignbart med EUs krav for overføring av data.
Fatafta i Access Now stiller spørsmål ved hvordan Israel kan oppfylle kravene som følger av en slik godkjenning, dersom myndighetene samtidig innfører ordninger som etter hennes syn svekker beskyttelsen av personopplysninger.
EU-kommisjonen har uttalt at den overvåker hvordan adekvansbeslutningen praktiseres, og at den har virkemidler tilgjengelig dersom beskyttelsesnivået for data som overføres fra EU, blir svekket.
En talsperson for EUs utenrikstjeneste har tidligere sagt at flere EU-tiltak for å stanse kravene har vært til vurdering, og at EU har vært i aktiv dialog med Israel. EU vil ifølge uttalelsen fortsette å følge situasjonen, se på hvordan registreringsprosessen kan håndteres, og videreføre kontakten med israelske myndigheter.
Tidligere i januar ba EUs utenrikssjef Kaja Kallas og EU-kommissærene Hadja Lahbib og Dubravka Šuica Israel om ikke å gjennomføre registreringsreglene i sin nåværende form. De advarte om at konsekvensen kan bli ytterligere tap av liv i Gaza dersom internasjonale hjelpeorganisasjoner stenges ute.
