Oljeprisen steg torsdag til over 100 dollar fatet etter nye iranske angrep på oljelagringsanlegg i Oman. Dette reverserte det nedadgående presset som kunne vært ventet etter at «Det internasjonale energibyrået» (IEA) dagen før kunngjorde et rekordstort slipp av 400 millioner fat fra beredskapslagrene.
Terminprisen på «Brent» skjøt kraftig i været torsdag og passerte 100 dollar før den falt noe tilbake, men den holdt seg likevel over nivåene tidligere i uken. Markedene forblir dermed ekstremt volatile.
Utviklingen kommer til tross for den enestående beslutningen fra de 32 medlemslandene i IEA om onsdag å slippe hele 400 millioner fat på markedet for å dempe uroen. Volumet er mer enn dobbelt så høyt som etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
I kjølvannet av IEA-vedtaket intensiverte Iran sin offensiv og gjennomførte angrep mot omanske oljelagre i havnen i Salalah, samt mot flere skip i og nær Hormuzstredet. Dette sendte prisene kraftig opp igjen.
Rekordstor koordinert frigjøring av reserver
USA alene bidrar med 172 millioner fat. Tyskland, Frankrike og Italia har også bekreftet at de vil ta av sine beredskapslagre, mens Japan har varslet at utslippene starter førstkommende mandag.
IEAs administrerende direktør Fatih Birol beskrev den pågående Iran-relaterte krisen som en
«oljemarkedsutfordring uten sidestykke i omfang», – uttalte Birol, og la til at den samlede responsen viser «sterk solidaritet» til forsvar for global energisikkerhet.
Eksporten av råolje og raffinerte produkter fra regionen har falt til 10–15 prosent av nivået før krigen. Hormuzstredet, som normalt frakter en femtedel av verdens olje, er i praksis stengt for det store flertallet av tankskip.
Iranske angrep demper forventet prislettelse
De nye iranske angrepene kom umiddelbart etter IEA-kunngjøringen.
Droner angrep drivstofftanker og siloer i havnen Salalah i Oman og utløste branner som omanske myndigheter fortsatt jobbet med å få under kontroll sent onsdag.
Det britiske maritime sikkerhetsselskapet «Ambrey» bekreftet skader på anleggene, mens det danske shippingkonsernet «Maersk» midlertidig stanset driften i havnen.
Omaniske tjenestepersoner understreket at det ikke hadde vært «noen avbrudd i kontinuiteten i landets forsyning av olje eller petroleumsprodukter», mens iranske statlige medier meldte at president Pezeshkian skal ha forsikret Omans sultan om at hendelsen vil bli etterforsket.
Samtidig ble seks fartøy truffet i Gulfen og i Hormuzstredet.
Blant rapportene var det bekreftet at et prosjektil traff et containerskip nær De forente arabiske emirater, samt at to tankere ble angrepet i irakisk farvann.
Det britiske overvåkingsorganet «UK Maritime Trade Operations» og andre grupper som følger skipsfarten, tilskrev hendelsene iranske styrker eller iransk-støttede militser.
At dette skjer samme dag som reservene slippes, ser ut til å ha nullet ut mye av den forventede, dempende effekten på prisene.
Per torsdag hadde antallet skip som er blitt angrepet i regionen siden konfliktens begynnelse, økt til minst seksten.
Rekordslipp kan signalisere dypere markedsbekymring
Noen analytikere peker på at selve størrelsen på reservetilførselen også kan tolkes negativt. Tidligere koordinerte utslipp har aldri oversteget 183 millioner fat.
Omfanget tyder på at de oljeimporterende landene allerede ser på forstyrrelsene som de mest alvorlige og langvarige på flere tiår.
Likevel kan selv et rekordstort slipp vise seg utilstrekkelig.
Warren Patterson, sjef for råvarestrategi i «ING», var krystallklar i sin vurdering.
«Et rekordstort slipp på 400 millioner fat fra nødlagre er nyttig, men det vil ikke komme i nærheten av å kompensere for de rundt 15 millionene fat per dag som for øyeblikket er ute av markedet», – sa Patterson.
Han la også til at
«den eneste løsningen som vil kunne presse oljeprisen varig ned, er at oljen igjen kan flyte gjennom Hormuzstredet», – understreket Patterson.
Analysemiljøet «Oxford Economics» deler bekymringen og advarer om at «den økonomiske effekten av høyere energikostnader øker i takt med oljeprisen», i en rapport som tyder på at krisen langt fra er over, og at verden ennå ikke har kjent den fulle, oppbyggende effekten av det første sjokket.
Ingen lettelser i Russland-sanksjoner
Etter at reserveslippet ikke klarte å roe markedene, har oppmerksomheten vendt seg mot russisk olje som en mulig ekstra forsyningskilde.
Det amerikanske finansdepartementet ga forrige uke indiske raffinerier et midlertidig unntak på 30 dager for å kjøpe russisk råolje fra allerede strandede skip, men ordningen utløper 4. april og omfatter bevisst ikke nye leveranser.
Etter G7-landenes hastemøte onsdag uttalte Frankrikes president Emmanuel Macron at gruppen var blitt enige om at
«situasjonen ikke rettferdiggjør noen lettelser i sanksjonene» mot Russland, – slo Macron fast, og understreket behovet for å øke den globale produksjonen i stedet.
Kontrasten mellom Washingtons smale unntak og G7-landenes faste, felles linje gir ifølge analytikere liten grunn til å tro at sanksjonslettelser vil fungere som en reell sikkerhetsventil i markedet.
«Eventuelle sanksjonslettelser for Russland ville kunne gi en viss økning i tilbudet, men heller ikke det vil være nok, ettersom Russlands oljeproduksjon i stor grad har holdt seg oppe de siste årene til tross for sanksjoner», – påpekte Warren Patterson i «ING».
Oljepris på 140–150 dollar mulig hvis konflikten trekker ut
Dersom spenningene vedvarer, advarer analytikere om at prisene kan stige betydelig videre.
«Oxford Economics» anslår 140 dollar fatet som terskelen der verdensøkonomien tipper over i en mild resesjon. Et slikt nivå vil kunne redusere global BNP-vekst med 0,7 prosentpoeng innen årsskiftet og presse både Storbritannia, eurosonen og Japan inn i økonomisk tilbakegang.
IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva har også understreket at hver gang oljeprisen stiger 10 prosent, og dette holder seg store deler av året, vil det øke den globale inflasjonen med 0,4 prosentpoeng og redusere verdens samlede økonomiske aktivitet med inntil 0,2 prosentpoeng.
«Risikoen er alvorlig», – advarte Patterson. «Det er bare et spørsmål om tid før vi ser oljepriser på nye rekordnivåer dersom konflikten ikke blir raskt og tydelig løst», – mente han.
IEAs inngripen har foreløpig fungert som en midlertidig støtpute, men uten å få noen tydelig, varig effekt på prisnivået.
