Før sitt første toppmøte siden krigen brøt ut i Iran, er EUs stats- og regjeringssjefer enige om én ting: De må handle raskt for å hindre at energiprisene løper løpsk.
Deretter stopper enigheten. Medlemslandene er dypt uenige om hvilke grep som faktisk virker, og om det er EU-kommisjonen eller de nasjonale regjeringene som skal ta regningen og ansvaret.
Flere land presser på for at EU-kommisjonen skal bruke sterkere virkemidler for å skjerme husholdninger og bedrifter mot høye priser. De vil ha omfattende inngrep i energimarkedene og deler av EUs klimapolitikk for å få ned kostnadene raskt.
Andre land advarer mot å endre regelverket i panikk. De mener EU må holde fast ved dagens rammer og prioritere langsiktige løsninger som reduserer avhengigheten av dyre fossile brensler. Akutte støttetiltak, mener de, er i hovedsak et nasjonalt ansvar.
Striden ventes å dominere møtet i Brussel, og utfallet kan påvirke EUs energipolitikk i lang tid fremover.
– Den militære opptrappingen i Midtøsten skaper global ustabilitet. Sammen må vi identifisere hvilke verktøy vi må mobilisere for å sikre en rask, koordinert og effektiv respons som beskytter våre borgere og våre selskaper, skrev Det europeiske råds president António Costa i invitasjonsbrevet til lederne.
Mye av prispresset knyttes til økt usikkerhet rundt energiflyten fra Persiabukta. Samtidig er det begrenset hva europeiske land kan eller vil gjøre for å påvirke de grunnleggende driverne bak gass- og oljeprisene på kort sikt.
På lengre sikt er mange land samstemte om at raskere utbygging av ren, innenlands energi er den mest robuste måten å dempe importavhengighet og prissjokk på. Men på toppmøtet handler kampen om hvorvidt EU-kommisjonen skal få tydelige marsjordre om tiltak som kan redusere prisene raskt for husholdninger og industri.
– Enigheten er at energitransisjonen, avkarbonisering og ren, hjemlig energi er riktig vei videre. Men lederne ønsker også konkrete tiltak som kan få ned prisene på kortere sikt, sier en høytstående EU-kilde med kjennskap til forberedelsene.
EU-kommisjonen har pekt på at medlemslandene allerede har handlingsrom innen dagens regler. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har blant annet vist til muligheten for subsidier og lavere avgifter på strøm som nasjonale myndigheter kan ta i bruk. Når det gjelder tiltak på EU-nivå, har kommisjonen i større grad lagt vekt på strukturelle og langsiktige grep, som bedre utnyttelse av strømnettet, støtte til energiintensiv industri og tiltak som skal hindre store hopp i EUs karbonpris.
Land som prioriterer langsiktighet mener dette er riktig retning. Nederlands klimaminister Stientje van Veldhoven har understreket at europeiske initiativer kan bidra på mellomlang og lang sikt ved å få fart på omstillingen, men at kortsiktige tiltak i større grad må vurderes og gjennomføres nasjonalt.
Landene som ønsker mer direkte inngripen på kort sikt, mener derimot at dette ikke er tilstrekkelig. Polens viseklimaminister Krzysztof Bolesta peker på at flere regjeringer allerede står i en presset budsjettsituasjon, med økte forsvarsutgifter og lite økonomisk handlingsrom.
– Hvis noen sier at dere kan kutte skattene, samtidig som mange land i Europa har store forsvarsutgifter og svært begrenset budsjettmessig handlingsrom, er det et veldig vanskelig forslag å håndtere, sa Bolesta.
Et av de mest omstridte temaene er EUs kvotesystem, ETS. Systemet innebærer at kraftprodusenter og industri betaler for utslipp, og flere land ønsker endringer for å dempe effekten på strømprisene. Polen er blant dem som ber EU-kommisjonen gripe inn for å redusere belastningen på energiregningene. Italias statsminister Giorgia Meloni ventes å argumentere for en full stans av ordningen.
Samtidig har en motkoalisjon av land advart mot store endringer. De mener at omfattende inngrep i ETS vil svekke klimapolitikken og dermed også EUs mulighet til å redusere importen av fossile brensler på sikt.
Utkast til toppmøtekonklusjoner tyder på at tyngdepunktet gradvis har beveget seg mot sterkere vekt på langsiktige tiltak. I nyere formuleringer understrekes det at en raskere energiomstilling er avgjørende for å redusere avhengigheten av ustabile markeder for fossile brensler, samtidig som lederne også ber om kortsiktige forslag for å få ned prisene.
To andre store diskusjoner ser også ut til å ha mistet momentum. En gruppe land, med Østerrike i spissen, har tatt til orde for endringer i utformingen av EUs kraftmarked, der prisen ofte påvirkes av de dyreste kraftkildene, ofte fossil energi. Men flere land har advart mot å endre dagens modell i frykt for at det kan svekke investeringene i fornybar energi.
Et annet forslag som har skapt motstand, er idéen om å innføre et pristak på gass. Signaler om dette har møtt kritikk fra deler av industrien og flere medlemsland, særlig Tyskland. I etterfølgende kommunikasjon har kommisjonen derfor omtalt pristak mer forsiktig, og i større grad vist til at enkelte land har brukt slike virkemidler i tidligere kriser.
En nasjonal energitopp med kjennskap til de interne drøftingene mener det er lite sannsynlig at EU vil bli enige om store, varige strukturendringer nå.
– På både kvotesystemet og kraftmarkedet er blokkeringsgruppen av medlemsland for stor til at man kommer videre på de to temaene. Mindre justeringer er derimot allerede på bordet, sier vedkommende.
EU-landene kan bli stående langt fra hverandre om raske tiltak for å dempe strømprisene, men de fleste er enige om at mer ren energi er den tryggeste langsiktige løsningen. Spørsmålet på toppmøtet er hvor mye EU skal gjøre nå, og hvor mye som skal overlates til nasjonale hovedsteder.
