PARIS — Den nylig inngåtte handelsavtalen mellom EU og Australia skaper allerede sterke reaksjoner i Frankrike og setter president Emmanuel Macrons regjering i en krevende posisjon i handelspolitikken.
Etter at Paris i januar ikke lyktes med å stanse EUs avtale med Mercosur-landene i Sør-Amerika, velger Frankrike nå å støtte den nye avtalen med Australia. Det skjer samtidig som presset øker fra både landbruksorganisasjoner og politisk opposisjon, som ber regjeringen om å kjempe mot avtalen.
Den innflytelsesrike bondeorganisasjonen FNSEA og storfekjøttføderasjonen Interbev har allerede gått ut mot avtalen. FNSEA omtaler den som Mercosur II.
– Vi vil at Frankrike skal blokkere denne avtalen, sier storfebonden Patrick Bénézit, som er visepresident i FNSEA. Han retter også kritikk mot EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen for å ha sluttført avtalen, og mot den franske regjeringen for ikke å ha motsatt seg den.
– Vi vet hvordan hun fungerer, ingenting overrasker oss lenger. Det som overrasker oss, er mangelen på politisk respons, særlig fra regjeringene, legger han til.
I en uttalelse onsdag sier Frankrikes handelsminister Nicolas Forissier at EU–Australia-avtalen er et balansert og krevende partnerskap. Han opplyser samtidig at han vil reise til Australia i slutten av april sammen med en delegasjon av franske småbedrifter.
Uttalelsen bryter stillheten fra franske myndigheter etter at von der Leyen signerte avtalen i Canberra tirsdag.
Motstanden kommer også fra venstresiden i Europaparlamentet. Manon Aubry fra partiet La France insoumise omtaler avtalen som en skandale og sier hun vil undersøke hvilke virkemidler som kan tas i bruk for å stanse den, inkludert en mulig sak for EU-domstolen.
Avtalen innebærer at importen av australsk storfekjøtt til Europa gradvis kan øke til 30 600 tonn i året, opp fra dagens 3 389 tonn. Konsekvensene ventes likevel å bli mindre enn ved Mercosur-avtalen, og temaet har hittil i stor grad gått under radaren i fransk offentlighet, der skepsisen til handelsavtaler er betydelig.
For å berolige bønder og medlemsland har EU-kommisjonen lagt inn en sikkerhetsmekanisme som kan aktiveres dersom det oppstår en uforutsett og skadelig økning i importen, eller et urimelig prisfall for produsenter i EU.
Likevel forbereder kommisjonen seg på kraftige reaksjoner i Frankrike, etter flere år med konflikt med Paris om Mercosur.
– Vi vil få de samme kontroversene. Den krysser av på alle punkter, sier en høytstående kommisjonstjenestemann. Vedkommende peker blant annet på franske bønders bekymring for storfekjøtt som fraktes mer enn 10 000 kilometer, som en parallell til Mercosur-debatten.
En annen kommisjonskilde, som uttaler seg anonymt, mener institusjonene må være forberedt på en hard informasjonskamp.
– Vi må forklare, forklare og forklare igjen for å forsøke å avlive grunnløse angrep, og dessverre også noen løgner, som preget kampanjen mot ratifiseringen av Mercosur-avtalen i Frankrike, sier vedkommende.
Også i Europaparlamentet uttrykkes det uro fra sentrum-høyre. Den franske EU-parlamentarikeren Céline Imart fra Det europeiske folkepartiet sier hun er bekymret for den samlede effekten av flere handelsavtaler.
– Det handler ikke om én avtale alene, men om den kumulative effekten. Volumer beskrives som kontrollerte, men når de legges sammen, svekker de permanent sektorer som allerede er under press, sier hun.
Forholdet mellom Frankrike og Australia har tidligere vært anstrengt. I 2021 ba Frankrike om at forhandlingene om avtalen ble stanset etter at australske myndigheter skrinla en fransk ubåtkontrakt og i stedet inngikk et samarbeid med Storbritannia og USA om atomdrevne ubåter.
Etter at statsminister Anthony Albanese tiltrådte i 2022, har relasjonen mellom landene bedret seg, og Frankrike har i liten grad gått offentlig ut mot avtalen.
Samtidig beskrives handel som et politisk minefelt i fransk debatt. En fransk lovgiver fra Macrons politiske leir sier at han ikke ville våge å forsvare avtalen offentlig.
– Jeg kan ikke se for meg at jeg forsvarer frihandelsavtaler på radio eller TV. I Frankrike har handel blitt et politisk tema der det ikke lenger er rom for en rasjonell debatt, sier han.
