Havet kan vise seg å romme flere svar på verdens energibehov enn mange har trodd.
I århundrer har mennesker sett ut over havet og undret seg over hva som skjuler seg under overflaten. I dag ser energibransjen på havet på en annen måte: Bevegelsene i bølgene kan bli en viktig kilde til fornybar kraft.
Bakgrunnen er et energimarked som i økende grad preges av geopolitisk uro og usikker tilgang på olje. Konflikter og spenninger i viktige regioner har bidratt til bekymring for forsyningslinjer, og perioder med høyere oljepriser har gjort sårbarheten tydelig for både husholdninger og transportsektoren.
Samtidig skjer det en rask utvikling innen andre energikilder. Fornybar energi og kjernekraft står allerede for en betydelig del av verdens strømproduksjon, og flere prognoser peker mot at fornybar kraft vil ta en stadig større del av markedet de kommende årene.
Solkraft har dominert mye av veksten de siste tiårene, men nå rettes blikket i større grad mot havet. Spørsmålet er hvordan en løsning som «danser» med bølgene faktisk kan gjøre om bevegelse til strøm som kan brukes i hjem og bedrifter.
En av teknologiene som får oppmerksomhet, er Archimedes Waveswing. Dette er en type bølgekraftverk som plasseres under havoverflaten, og som i praksis fungerer som en nedsenket bøye.
Systemet er utviklet av AWS Ocean Energy. Prinsippet er at bølgene som passerer over installasjonen, skaper trykkendringer i vannet. Disse trykkendringene får to sylindere til å bevege seg opp og ned i en kontrollert, oscillerende bevegelse. Bevegelsen driver en generator med direkte drift, som omdanner energien til elektrisitet.
Enheten installeres typisk på relativt store dyp, og én enkelt modul kan ha en effektkapasitet som varierer fra om lag 15 kW til 500 kW, avhengig av konfigurasjon og lokale forhold.
Selskapet bak teknologien peker på at systemet i teorien kan skaleres opp til større anlegg. Et mål som er nevnt, er en kapasitet på opptil 10 MW, noe som kan tilsvare strømforbruket til rundt 300 boliger over et år, avhengig av forbruk og produksjonsforhold. Fordi anlegget ligger under vann, mener utviklerne også at det kan være mindre utsatt for værrelaterte utfordringer på havoverflaten.
Teknologien har vært testet som prototype utenfor Portugal. Neste steg er å utvikle en mer kommersiell utgave med høyere kapasitet, med sikte på bredere utbygging dersom resultatene fortsetter å være lovende.
Utviklingen illustrerer at det finnes et betydelig energipotensial under bølgene. Spørsmålet fremover er hvor raskt slike løsninger kan skaleres opp, og hvilken rolle «havstrøm» kan få i den globale energimiksen.
