FNs generalsekretær António Guterres sier det finnes «rimelig grunnlag» for å tro at begge sider i konflikten mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre kan ha begått krigsforbrytelser, etter at angrep og gjengjeldelser mot energianlegg har tiltatt.
Guterres peker særlig på angrep mot kritisk energiinfrastruktur som et mulig brudd på krigens folkerett.
– Hvis det skjer angrep enten på Iran eller fra Iran mot energiinfrastruktur, mener jeg det er rimelig grunnlag for å tro at dette kan utgjøre en krigsforbrytelse, sier han i et intervju.
Uttalelsen kommer etter at Israel skal ha angrepet Irans gassfelt South Pars, før Teheran svarte med et angrep mot et større energikompleks i Qatar. Guterres understreker også at økende sivile tap gjør at begge parter kan risikere anklager om krigsforbrytelser.
– Jeg ser ingen forskjell. Det spiller ingen rolle hvem som rammer sivile. Det er fullstendig uakseptabelt, sier han.
Verken amerikanske eller israelske myndigheter svarte umiddelbart på forespørsler om kommentar til Guterres’ uttalelser.
Guterres har tidligere bedt om deeskalering i regionen. Han antyder samtidig at Israel driver konflikten videre, og sier han mener det er opp til USAs president Donald Trump å bruke sin innflytelse over Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å få en slutt på krigen.
– Krigen må stoppe, og jeg mener det i stor grad ligger i USAs hender å få den til å stoppe. Det er mulig å avslutte den, men det avhenger av politisk vilje, sier Guterres.
Han mener Israel har en strategi om å svekke Irans militære kapasitet totalt og bidra til regimeskifte, mens Iran forsøker å holde ut så lenge som mulig og påføre mest mulig skade.
– Nøkkelen til å løse problemet er at USA bestemmer seg for å si at de har gjort jobben sin. President Trump vil kunne overbevise dem som må overbevises om at arbeidet er gjort, og at det kan avsluttes, sier han.
Guterres hevder også at USAs beslutning om å angripe Iran må ses i lys av israelske mål.
– Jeg tviler ikke på at dette samsvarer med Israels strategi om å trekke USA inn i en krig. Det målet ble nådd. Men dette skaper dramatisk lidelse i Iran og i regionen, også i Israel. Det påvirker verdensøkonomien på en ødeleggende måte, og konsekvensene er for tidlig å fastslå, sier han, og legger til at konflikten «absolutt må ta slutt».
På spørsmål om han har snakket med Trump etter at konflikten eskalerte, svarer Guterres avvisende.
– Nei, nei, nei. Jeg snakker med dem jeg trenger å snakke med. Men dette er ikke en såpeopera, sier han.
Samtidig sier han at han har vært i kontakt med alle parter, også med Trump-administrasjonen, etter at kamphandlingene spredte seg i Persiabukta.
– Det er avgjørende for verden at denne krigen slutter raskt. Dette er i ferd med å komme ut av kontroll, og de siste angrepene representerer en eskalering som er ekstremt farlig, sier Guterres.
Trump har på sin side uttalt at USA ikke godkjente angrepet mot South Pars, og hevdet at Israel «slo voldsomt tilbake». Det har reist spørsmål om hvor stor innflytelse USA faktisk har over sin allierte.
– Jeg håper USA vil forstå at dette har gått for langt, sier Guterres.
Han mener også at Russland tjener mest på krisen, fordi den tar oppmerksomhet bort fra krigen i Ukraina.
– Russland er den største vinneren av Iran-krisen. Russland er landet som tjener mest på det som skjer i denne forferdelige katastrofen. Russland er allerede vinneren, sier Guterres.
I Europa har flere ledere signalisert at de ikke vil sende skip til Persiabukta som svar på Trumps oppfordring om hjelp til å åpne Hormuzstredet, en viktig transportåre for olje og gass. Iran skal i stor grad ha stengt området, noe som har bidratt til høyere energipriser globalt. Frankrike har sagt at de eventuelt vil bidra med støtteskip først «når situasjonen er roligere».
Guterres roser europeisk tilbakeholdenhet og sier han mener de har gjort en vurdering av situasjonen med deeskalering som viktigste mål.
– Jeg tror disse landene gjorde sin egen vurdering av situasjonen, og jeg mener de tok en beslutning om ikke å involvere seg for mye, vel vitende om at det viktigste målet er deeskalering, sier han.
