For mange som sparer i aksjer, vil utfylling av skattemeldingen oppleves som enkelt fordi det meste er forhåndsutfylt. Dette sparer deg for mye arbeid, men det er likevel viktig å kontrollere at tallene i skattemeldingen stemmer med opplysningene du selv har fått fra aksjonærregisteret, forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS).
Dersom du eier aksjer som ikke er tatt med i skattemeldingen eller i aksjeoppgaven, kan det raskt bli mer komplisert. Nedenfor finner du en gjennomgang som hjelper deg å få kontroll på aksjene i skattemeldingen.
Aksjegevinst og utbytte
Både utbytte og gevinst på aksjer regnes som eierinntekter. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt, som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2025 skal eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Den reelle skattesatsen blir derfor 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).
I skattemeldingen skal du bare føre riktig inntekt eller tap. Skattekontoret foretar automatisk oppjusteringen i skatteberegningen.
Verdiene føres inn
Aksjeoppgaven gir oversikt over aksjer du eier som er registrert i aksjonærregisteret. Dette omfatter alle aksjer i norske aksjeselskaper, egenkapitalbevis i norske sparebanker og utenlandske selskaper som er registrert på Oslo Børs. Aksjeoppgaven finner du ved å logge deg inn hos Skatteetaten.
Aksjeoppgaven inneholder opplysninger om beholdning, utbytte, gevinst, tap og skattemessig formuesverdi. Du må kontrollere aksjeoppgaven før du leverer skattemeldingen. Aksjeoppgaven skal bare leveres dersom du gjør endringer:
- Dersom gevinst eller tap mangler eller ikke stemmer, må du endre aksjeoppgaven og sende den inn på nytt. Korrekt gevinst og tap må også føres i skattemeldingen.
- Dersom inngangsverdien mangler eller ikke stemmer, må du endre aksjeoppgaven og sende den inn på nytt.
- Dersom utbytte er feil eller mangler, skal du gjøre endringer direkte i skattemeldingen. Du kan ikke endre dette i aksjeoppgaven.
- Dersom formuesverdien er feil eller mangler, skal du også endre dette direkte i skattemeldingen, ikke i aksjeoppgaven.
Eier du aksjer som ikke er med i aksjeoppgaven, eller som på annen måte ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv legge disse inn under kategorien «Finans» i skattemeldingen. Dette gjelder typisk utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs. Det kan også gjelde selskaper som ikke har oppfylt sin plikt til å levere aksjonærregisteroppgaven.
Fradrag på aksjer
Skjermingsfradraget gjør det mulig å redusere skatten på gevinst eller utbytte. Skjermingsfradrag gis bare til den som eier aksjen ved årsskiftet. Har du solgt aksjen i løpet av inntektsåret, får du derfor ikke utnyttet skjermingsfradraget.
For å beregne skjermingsfradraget må du først finne inngangsverdien på aksjen, det vil si det du betalte, inkludert omkostninger. Denne verdien danner grunnlaget for beregningen. Deretter multipliserer du dette grunnlaget med skjermingsrenten, som for 2025 er 3,6 prosent.
Eksempel:
Du kjøper aksjer i et selskap for 100 000 kroner i 2025. Dette utgjør aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Skjermingsfradraget blir: 100 000 kroner x 3,6 % = 3 600 kroner. Dersom du mottar et utbytte på 5 000 kroner, vil 3 600 kroner være skattefritt. Skattepliktig utbytte blir da 1 400 kroner, som skattlegges med 37,84 prosent.
Hvis du ikke mottar utbytte i 2025, kan du føre skjermingen videre og trekke den fra gevinst eller utbytte senere år. Da legges den ubenyttede skjermingen til neste års skjermingsgrunnlag.
Eksempel:
Aksjene du kjøpte i 2025 selges i mars 2026 for 110 000 kroner, med en gevinst på 10 000 kroner. Hvis du ikke mottok utbytte i 2025, vil du ha et ubenyttet skjermingsfradrag på 3 600 kroner som reduserer gevinsten. Skattepliktig gevinst ved salget i 2026 blir da 6 400 kroner (10 000 – 3 600).
Skjermingsfradraget kan bare brukes til å redusere en gevinst, ikke til å skape eller øke et fradragsberettiget tap. Den delen av skjermingsfradraget som ikke benyttes ved salg av aksjen, faller bort.
Nærmere om salg av aksjer
Gevinstberegning. Gevinst eller tap ved salg (realisasjon) av aksjer fastsettes til utgangsverdien (vederlaget) minus inngangsverdien. For aksjer kjøpt fra og med 2006 er inngangsverdien det beløpet du betalte for aksjen, inkludert anskaffelseskostnader som kurtasje til megler. Utgangsverdien er vederlaget du mottar ved salget, fratrukket kostnader ved salget. Vanligvis vil dette være kontantvederlag. Hele vederlaget tas med ved gevinstberegningen, selv om deler av vederlaget først forfaller til betaling senere.
Hvilke aksjer som anses solgt. FIFU-prinsippet brukes for å avgjøre hvilke aksjer innenfor samme aksjeklasse som anses solgt når du bare realiserer deler av beholdningen i et selskap. FIFU står for «først inn – først ut» og innebærer at de aksjene som ble anskaffet først, anses solgt først. Dette gjelder selv om aksjene i samme selskap er registrert på to forskjellige VPS-kontoer.
Tidfesting. Gevinst og tap ved salg av aksjer tidfestes alltid til handelsdato. Tilsvarende er det handelsdato som avgjør når en kjøper skal anses som eier av aksjen etter reglene om skjerming og formuesskatt.
Fradrag for utgifter
Et generelt prinsipp i skatteretten er at du har fradragsrett for kostnader til inntektserverv. Aksjeinnehav kan gi inntekter i form av utbytte og gevinster, og du har derfor fradragsrett for utgifter knyttet til aksjeinvesteringene.
Utgifter som direkte kan knyttes til kjøp og salg, for eksempel kurtasje, fradragsføres i forbindelse med salget. Andre utgifter kan kreves fradragsført løpende i det året de påløper. Dette kan for eksempel være kostnader til å holde seg oppdatert i markedet, spesialprogramvare for aksjehandel, abonnement på realtidskurser fra ulike børser og lignende.
I skattemeldingen føres slike fradrag under «Finans – forvaltningskostnader». Det anbefales at du gir en kort forklaring i et vedlegg til skattemeldingen.
Hvis du har mottatt utbytte fra utlandet, kan du ha betalt kildeskatt i selskapets hjemland. Etter skatteavtaler kan selskapets hjemstat typisk trekke 15 prosent kildeskatt på utbyttet. Dette kan du kreve kreditfradrag for krone for krone i den norske skatten, ved å kreve kreditfradrag når du leverer skattemeldingen.
Formue
Verdien av aksjebeholdningen din er skattepliktig formue. Det gjelder uansett om aksjene er børsnoterte eller ikke, og uansett om det er aksjer i norske eller utenlandske selskaper. For inntektsåret 2025 verdsettes aksjer og aksjeandelen i verdipapirfond til 80 prosent ved formuesfastsettelsen. Selve beregningen er forskjellig avhengig av om det gjelder noterte eller unoterte aksjer. Følgende gjelder for 2025:
- Verdien av børsnoterte aksjer settes til 80 prosent av børsverdien per 1. januar 2026.
- Verdien av aksjer i norske, ikke-børsnoterte selskaper settes til 80 prosent av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2025. Er selskapet nystiftet i 2025, settes verdien til 80 prosent av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2026. Dersom det har vært kapitalendringer (inn- eller utbetaling av aksjekapital), er verdsettelsestidspunktet 1. januar 2026.
- Aksjer i utenlandske selskaper verdsettes i utgangspunktet på samme måte. Har du aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, skal verdien settes til 80 prosent av antatt salgsverdi per 1. januar 2026, med mindre du kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. I så fall kan du bruke aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar 2025. Dette kan være skattemessig gunstig, fordi skattemessige verdier ofte er lavere enn reelle verdier.
Du må føre verdien av norske og utenlandske aksjer som ikke er forhåndsutfylt, i skattemeldingen under «Finans – aksjer». For utenlandske aksjer oppgir du valuta, og skattemeldingen vil automatisk benytte korrekt valutakurs per årsskiftet.
Verdipapirfond
Eier du andeler i et verdipapirfond, vil beskatningen avhenge av sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet.
Utdeling
Utdeling fra verdipapirfond deles inn etter en sjablong basert på aksjeandelen i fondet:
- Verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
- Verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
- Verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel deles i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.
Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.
Aksjonærmodellen – for personer
For den delen av utdelingen som skattlegges som aksjeutbytte, gjelder aksjonærmodellen. Det innebærer at personlige andelseiere får skjermingsfradrag. Bare den delen av utdelingen som overstiger skjermingsfradraget, blir skattepliktig.
Ved beregning av skjermingsfradraget skal den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, være skjermingsgrunnlag. Fordelingen følger likevel sjablongen. Det innebærer for eksempel at det gis skjerming for hele kostprisen når aksjeandelen ved erverv var over 80 prosent.
Skjermingsfradrag gis bare i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke i den delen som skattlegges som renteinntekt.
Fritaksmetoden – for selskaper
For selskaper gjelder fritaksmetoden for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.
Gevinst eller tap ved realisasjon av andel
Ved salg av andeler i verdipapirfond beregnes gevinst og tap etter vanlige regler. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden begrenses imidlertid til den delen av gevinsten som gjenspeiler aksjeandelen i fondet. Tilsvarende gjelder for tap.
Ved beregning av aksjeandelen i fondet legges gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og salgsåret til grunn.
Eksempel:
Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent.
Ved beregningen legges det da til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret. Den beregnede gjennomsnittlige aksjeandelen blir (100 + 70) / 2 = 85 prosent.
For personlige andelseiere vil 85 prosent av gevinsten skattlegges som eierinntekt. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.
Ubenyttet skjermingsfradrag kan brukes mot hele realisasjonsgevinsten. Avregningsgrunnlaget for ubenyttet skjerming begrenses altså ikke til en forholdsmessig del av gevinsten som kan knyttes til aksjer.
Ved skattepliktig salg av andeler i verdipapirfond skal hele eller deler av gevinsten skattlegges som eierinntekt, og oppjusteres med 1,72 i 2025. Oppjusteringen gjelder bare den delen som tilsvarer beregnet aksjeandel i fondet.
Aksjesparekonto
Personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Innskuddene på kontoen kan brukes til investering i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel.
Gevinst ved salg av aksjer på kontoen skattlegges ikke ved realisasjonstidspunktet, men først når du tar ut midler fra kontoen. Utbytte som mottas på aksjer på aksjesparekonto skattlegges heller ikke løpende, men legges til på kontoen og skattlegges først ved uttak.
Ved uttak fra kontoen utover innskutt beløp skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekter, med oppjustering på samme måte som andre aksjeinntekter.
Hvilke aksjer og andeler kan inngå på kontoen
Aksjesparekontoen kan benyttes til investering i:
- børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis
- verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel
Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.
Det avgjørende er om aksjen eller fondsandelen oppfyller vilkårene på investeringstidspunktet. Aksjer eller andeler må ikke tas ut av kontoen selv om de senere, som følge av endringer, ikke lenger oppfyller vilkårene.
Skjerming
Skjermingsgrunnlaget på aksjesparekonto settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingsfradraget for kontoen fastsettes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten.
Skjermingsfradraget kan benyttes både ved skattepliktige uttak fra ordningen og ved utdeling av utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger summen av utbytte og skattepliktige uttak, kan ubenyttet skjerming fremføres til senere år. Ubenyttet skjerming legges også til skjermingsgrunnlaget for senere år.
Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer, og kan dermed gi bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.
Rekkefølge ved uttak
Ved uttak fra aksjesparekonto anses alltid kontohavers innskudd tatt ut først. Uttak som ligger innenfor det du har skutt inn, skattlegges ikke, men reduserer skjermingsgrunnlaget.
Aksjer kan overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren. Dette behandles som et uttak fra kontoen og skattlegges på samme måte som andre uttak.
Overføring av aksjer til aksjesparekontoen skattlegges som om aksjen var realisert. Aksjonæren blir da skattlagt for gevinst og får fradrag for tap etter vanlige regler.
Samtidig anses overføringen som et innskudd på kontoen. Innskuddsbeløpet settes til verdien av aksjen eller fondsandelen som ble lagt til grunn ved gevinstberegningen.
Ved overføring av aksjer til aksjesparekonto må FIFU-prinsippet alltid følges.
Overføring av verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer
Du kan overføre deler av porteføljen mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning.
Dette gjelder både ved overføring mellom to kontoer hos samme tilbyder og ved overføring mellom kontoer hos ulike tilbydere. Ved slike overføringer må innskudd og ubenyttet skjerming fordeles mellom kontoene. Fordelingen baseres på hvor stor andel av den samlede verdien på den opprinnelige kontoen som overføres.
Opphør av aksjesparekontoen
Ved opphør av aksjesparekontoen foretas et endelig skattemessig oppgjør. Innestående midler som overstiger kontohaverens innskudd og skjerming skattlegges som aksjeinntekt. Det gis fradrag for gjenstående skjermingsfradrag før inntekten oppjusteres og legges til alminnelig inntekt.
Hvis innestående på kontoen er lavere enn samlet innskudd på kontoen, behandles differansen som tap på aksjer. Differansen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt.
Eventuell ubenyttet skjerming ved opphør av kontoen faller bort.
Formuesskatt
Innestående på aksjesparekonto formuesbeskattes på samme måte som kontanter, aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler utenfor ordningen. Det innebærer at du får formuesrabatt på aksjer og andre verdipapirer som gir slik rabatt.
Det gis ikke formuesrabatt på kontanter innestående på kontoen.
Innrapportering på skattemeldingen
Tilbyderen av aksjesparekontoen har ansvar for skatterapporteringen av kontoen. Utbytte, gevinst, tap og formue skal være forhåndsutfylt på skattemeldingen. Du må likevel kontrollere at beløpene er fullstendige og korrekte.
Trenger du litt hjelp når skattemeldingen kommer?
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan hjelpe deg med både små og store spørsmål om skatt.
Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen som gir mulighet for rabatt på medlemskap. Som medlem kan du stille spørsmål om skatt og få faglig kvalifiserte svar.
Trenger du mer omfattende bistand, kan du få hjelp til å gå gjennom skattemeldingen, eller diskutere større problemstillinger som for eksempel planlegging av generasjonsskifte, enten ansikt til ansikt eller digitalt.
Skattemeldingen sendes ut i puljer fra midten av mars, og det er mulig å få bistand i løpet av mars, april og mai. Det kan være lurt å være tidlig ute, særlig dersom du vet at du har komplekse spørsmål.
