De seks største økonomiene i EU ber Brussel om å fremskynde den lenge varslede integreringen av kapitalmarkedene for å «styrke Europas vekstpotensial», ifølge et brev som tirsdag ble sendt til lederen for Eurogruppen og flere EU-kommissærer.

Finansministrene i Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen og Spania skriver at det er blitt en «tvingende nødvendighet» å skape konkret fremdrift i den omdøpte «Spares- og investeringsunionen». I brevet, som er stilet til EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis og Eurogruppens president, lover de å drive «dette viktige prosjektet framover».

«Dypere og mer integrerte kapitalmarkeder vil styrke Europas vekstpotensial, øke dets økonomiske suverenitet og gi et sterkere fundament for finansiering av felles prioriteringer», – heter det i brevet.

Ministrene oppfordrer særlig EUs institusjoner til å komme frem til enighet mellom medlemslandene innen sommeren om et av hovedpunktene i agendaen for integrering av kapitalmarkedene: «Market Integration and Supervision Package» (MISP).

MISP er en pakke med lovforslag fra EU-kommisjonen som tar sikte på å styrke tilsynet med finansmarkedsinfrastrukturer på tvers av unionen og å forbedre hvordan de fungerer i praksis.

«Et hovedformål med pakken er å fjerne nasjonale hindringer og forbedre grensekryssende distribusjon av investeringsfond, slik at investorer får bedre tilgang til EUs kapitalmarkeder og selskaper kan dra nytte av dypere kapitalbassenger», – står det videre i brevet.

De seks landene ber også EU om å gi ny fart til sin agenda for digitale betalinger, spesielt ved å fremme private, paneuropeiske betalingsnettverk som kan konkurrere med de amerikanske aktørene «Visa» og «Mastercard», og ved å fremskynde innføringen av den digitale euroen.

Enighet innen sommeren

Kapitalmarkeder gjør det mulig for selskaper og myndigheter å hente inn kapital ved å selge eiendeler som aksjer eller obligasjoner til investorer.

For å styrke og integrere disse markedene i hele EU har EU-kommisjonen lagt frem en rekke lovforslag under paraplyen «Spares- og investeringsunionen».

De siste månedene har EU-land og institusjoner signalisert et mer ambisiøst mål: De tar sikte på at medlovgiverne skal oppnå enighet om mesteparten av lovgivningen knyttet til denne pakken innen juni.

EU-landene er imidlertid ikke fullt ut samkjørte når det gjelder de tekniske sidene ved integreringen av kapitalmarkedene, noe som forsinker den overordnede strategiske agendaen.

Et annet sentralt lovforslag er revisjonen av regelverket for verdipapirisering. Reglene ble innført i 2019 for å sikre tryggere markedspraksis og dermed unngå nye finanskriser som den globale krisen i 2008.

Revisjonen, som tar sikte på å forenkle enkelte krav og redusere høye driftskostnader, skal etter planen vedtas innen høsten 2026, ifølge brevets underskrivere.

Digitale betalinger

De seks EU-landene støtter også utviklingen av flere private, paneuropeiske løsninger for digitale betalinger. Disse sees som et nøkkelpunkt for EUs strategiske autonomi, ettersom de fleste digitale betalinger i dag behandles gjennom amerikanske infrastrukturer.

Ifølge data fra «Den europeiske sentralbanken» fra 2025 står «Mastercard» og «Visa» for 61 prosent av alle kortbetalinger og nær 100 prosent av grensekryssende betalinger.

I denne sammenhengen ber de seks landene også om at arbeidet med å rulle ut en offentlig, digital betalingsløsning – den digitale euroen – blir fremskyndet. Den er for tiden under forhandling og er tenkt som en elektronisk form for kontanter utstedt av «Den europeiske sentralbanken», som et ekstra betalingsalternativ ved siden av kontanter og kort utstedt av banker.

Prosjektet møter betydelige forsinkelser i Europaparlamentet. Særlig hovedrapportøren for saken, den spanske sentrum-høyre-representanten Fernando Navarrete, arbeider for å begrense den digitale euroen til kun offline-betalinger for å unngå konkurranse med private infrastrukturer som «Visa» og «Mastercard».

«Vi arbeider for en rask avslutning av den lovgivende prosessen for den digitale euroen, og vi oppfordrer Europaparlamentet til å følge Rådets linje om å etablere den digitale euroen (både i dens online- og offline-versjon) som en omfattende, interoperabel og suveren europeisk betalingsløsning for europeiske borgere», – skriver de seks landene i brevet.

Medlovgiverne hadde opprinnelig som mål at den digitale euroen skulle være fullt innført innen utgangen av 2026. På grunn av forsinkelsene i parlamentet har de seks landene nå unnlatt å fastsette en konkret frist for innføringen.