EUs plan for å få fortgang i utbyggingen av industri- og infrastrukturprosjekter har utviklet seg til en politisk dragkamp mellom EU-kommisjonen og medlemslandenes regjeringer. Striden handler i bunn og grunn om hvem som skal bestemme reglene for planlegging og godkjenning – og hvor mye som skal deregulere for å få prosjekter raskere i gang.
Kjernen i konflikten er EUs ofte trege miljø- og planprosesser. Industrien og flere EU-topper har presset på for å myke opp miljøkravene, slik at det blir lettere å bygge nye fabrikker og åpne gruver i unionen. Dette inngår i et bredere arbeid for å kutte byråkrati og styrke europeisk konkurranseevne.
Som svar lanserte EU-kommisjonen i desember en pakke med tiltak som skal fremskynde tillatelser og vurderinger. Bakgrunnen er blant annet langvarig kritikk av at det tar for lang tid å bygge i Europa. Trege godkjenningsløp ble også trukket fram som et betydelig hinder for konkurransekraften i en sentral rapport fra 2024, knyttet til tidligere italiensk statsminister Mario Draghi.
Men kommisjonens opplegg har ikke tilfredsstilt flere hovedsteder. Mange medlemsland ønsker større frihet til å utforme og styre egne prosedyrer, og uenigheten speiler en bredere konflikt om hvordan EU best kan forenkle regelverket uten at styringen flyttes for mye til Brussel.
– Medlemslandene trenger nok fleksibilitet til å fastsette sine egne prosedyrer for tillatelser, sa Kroatias miljø- og omstillingsminister Marija Vučković under et møte mellom miljøministrene i Brussel nylig.
Estlands energi- og miljøminister Andres Sutt advarte samtidig mot at forsert saksbehandling nå blir presset inn i for mange ulike EU-rettsakter.
– Slik det er nå, blir tillatelsesprosedyrer fremskyndet gjennom altfor mange ulike EU-lover, noe som skaper administrativ byrde og forvirring for selskaper, sa Sutt.
Han mente forenklingen ville fungere bedre dersom kravene ble samlet i én konsolidert og harmonisert rettsakt.
EU-kommisjonen har så langt ikke vist vilje til å endre kurs. En kommisjonstjenesteperson som kjenner forslaget, sier at Brussel mener rammene som foreslås allerede er fleksible nok til å passe inn i nasjonale systemer. Under ministermøtet understreket EUs miljøkommissær Jessika Roswall at kommisjonens forslag etter hennes syn treffer riktig balanse.
Kravene fra medlemslandene kommer samtidig etter en periode med intensiv lobbyvirksomhet fra industrien, som ønsker ytterligere kutt i miljøkrav knyttet til godkjenningsprosesser.
Aurela Shtiza, direktør for industrisaker i Industrial Minerals Association Europe, sier miljøkonsekvensutredninger i dag kan ta minst fire år fra start til slutt. Hun peker på at prosessen blant annet kan omfatte overvåking av fuglebestander, kartlegging av nærliggende leveområder og vurdering av miljøtilstanden lokalt.
I de siste månedene har flere EU-land løftet forenkling av regelverket høyt på agendaen. Etter et EU-toppmøte nylig oppfordret europeiske ledere til mer lemping på tillatelsesregler og til fortsatt deregulering. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Italias statsminister Giorgia Meloni har også tatt til orde for å kutte i tillatelsesregelverk for å få raskere administrative prosesser på tvers av sektorer.
På et mer teknisk nivå har Frankrike og Tsjekkia tatt til orde for at flere EU-regler bør innlemmes i desemberforslaget, slik at fastsporet behandling kan omfatte mer enn det kommisjonen opprinnelig la opp til. Flere land, blant dem Belgia, Estland, Latvia, Romania, Slovakia og Irland, støtter dette. De mener det ligger for mange sektorspesifikke regelsett på bordet, noe som kan hindre reell forenkling.
I stedet ønsker de én samlet lovtekst som tydeliggjør EUs nye tilnærming til tillatelser, og som samler tverrgående prinsipper og bestemmelser på ett sted.
Hellas’ generalsekretær for miljø, Petros Varelidis, har i tillegg hevdet at kommisjonens forslag ikke tar tak i hovedproblemet: hvordan miljøtillatelser skal fungere sammen med naturvernlovgivning som EUs habitatdirektiv og fugledirektiv.
Dette blir godt mottatt i deler av industrien. Om lag 18 lobbygrupper etablerte nylig et samarbeid de omtaler som en uformell koalisjon for tillatelser, med mål om å rydde i det de oppfatter som problematiske miljøregler for industriutvikling.
Arbeidet omfatter blant annet regelverk om naturrestaurering, vann, avfall, fugl, leveområder, industriutslipp, jordkvalitet og ulike typer miljø- og konsekvensvurderinger.
Jessika Roswall har likevel stått fast på kommisjonens linje i møter med medlemslandene, og har understreket behovet for regulatorisk stabilitet.
Miljøorganisasjoner advarer på sin side mot konsekvensene av å svekke regler som over tid er utviklet for å beskytte folkehelsen og miljøet. Juristen Ioannis Agapakis i ClientEarth advarer spesielt mot å endre eller svekke EUs fugle- og habitatdirektiver, samt direktivet om miljøkonsekvensutredninger.
– Hvis dette endres, vil jeg være svært, svært bekymret for konsekvensene det vil få både for omfanget av miljøbeskyttelsen, hvor helhetlig den er, og kvaliteten på den, sier han.
