Torsdag ble de høyreorienterte politiske gruppene i Europaparlamentet enige om nye EU-regler for å sende ut migranter som oppholder seg ulovlig i unionen, etter at forhandlingene brøt sammen i den sentrumsorienterte regjerende koalisjonen.
Det kompromissbaserte forslaget gir medlemslandene større handlingsrom til å opprette mottaks- og retursentre for migranter i tredjeland utenfor EU. Perioden for internering kan utvides til opptil 24 måneder, definisjonen av hvem som regnes som en sikkerhetsrisiko utvides, og det fastsettes mer omfattende regler for både frihetsberøvelse og utsendelse. I tillegg åpnes det for at myndighetene ved deportasjon kan kontrollere og beslaglegge gjenstander som tilhører borgere fra tredjeland.
Forslaget slår også fast at det å klage på en utsendelsesbeslutning ikke automatisk stanser selve utvisningsprosessen.
Dette dokumentet er et av de nyeste elementene i en større lovpakke som, etter Europaparlamentsvalget i 2024 og et tydelig skifte mot høyre, tar sikte på å forenkle og skjerpe EUs migrasjonsregler. Pakken omfatter blant annet tiltak for å øke antallet deportasjoner og gi medlemslandene mulighet til å returnere migranter til tredjeland som ikke er deres opprinnelsesland.
Den svenske EU-parlamentarikeren Charlie Weimers, hovedforhandler for den høyreorienterte Gruppen av europeiske konservative og reformister, opplyste at kompromisset ble fremforhandlet sammen med sentrum-høyre-gruppen Det europeiske folkepartiet (EPP) og den ytre høyre-gruppen Patriotene og de europeiske suverene nasjoners allianse.
«Vi ser at denne formen for samarbeid gradvis får fotfeste i ulike forhandlinger – vi kan slå fast at vi i migrasjonsspørsmål nå har et stabilt sentrum-høyre-flertall», sa Weimers.
Hovedrapportøren for lovforslaget, den nederlandske liberale EU-parlamentarikeren Malik Azmani, forsøkte i utgangspunktet å finne et kompromiss i den sentrumskoalisjonen som støttet en ny periode for EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen (EPP, den liberale gruppen Renew Europe og den sentrum-venstreorienterte gruppen Sosialister og demokrater).
Onsdag kveld satte imidlertid Azmani disse forhandlingene på pause og sendte sitt kompromissforslag til alle de politiske gruppene. Dette utløste sterke reaksjoner både på venstre- og høyresiden. En representant for De grønne beskrev beslutningen som «kaotisk».
«Vi har i realiteten ikke forhandlet om halvparten av teksten», sa Patriotenes hovedforhandler Marieke Ehlers. «Til slutt la han (Azmani) frem sitt eget ‘kompromiss’, som verken er godt nok for høyresiden, eller – vil jeg mene – for sosialistene og demokratene.»
Torsdag sendte EPPs forhandler François-Xavier Bellamy ut en ny kompromisstekst, basert på støtten fra de høyreorienterte og ytre høyre-gruppene.
Denne teksten skal opp til avstemning i Parlamentets komité for sivile friheter på mandag, og det er ventet at hele Parlamentet vil stemme over og godkjenne forslaget mot slutten av mars. Deretter må Parlamentet innlede forhandlinger med EUs medlemsland.
«Vårt kompromiss ligger svært nær Rådets posisjon, og derfor er jeg svært optimistisk med tanke på en rask enighet med medlemsstatene», sa Weimers.
