EU sitt arbeid med å holde Huawei ute fra europeiske 5G-nett får nå tydelig støtte fra en rådgiver til EU-domstolen. En fersk juridisk vurdering kan gi ny fart til dem som ønsker strengere tiltak mot kinesisk telekomteknologi i Europa, med henvisning til sikkerhet.
I uttalelsen fra en av domstolens rådgivere i Luxembourg heter det at regler som begrenser teleoperatørenes bruk av leverandører som vurderes som risikable, kan fastsettes på EU-nivå og ikke bare av nasjonale myndigheter. Rådgiveren mener også at teleoperatører i utgangspunktet ikke har krav på økonomisk kompensasjon for kostnader ved å bytte ut Huawei-utstyr.
Dette er et tilbakeslag for store europeiske teleselskaper, som lenge har advart mot omfattende forbud. Bransjen har argumentert for at brede forbud kan bli svært kostbare, forsinke utbygging og i verste fall skape problemer for nettstabiliteten.
Vurderingen blir samtidig sett som en seier for dem som vil stramme inn overfor Huawei, et syn som også har hatt betydelig støtte fra USA. EU har i flere år forsøkt å få medlemslandene til frivillig å fase ut Huawei og ZTE fra kritisk infrastruktur, drevet av bekymring for at leverandørenes tilstedeværelse i europeiske nett kan muliggjøre spionasje og overvåking fra kinesiske myndigheter.
Parallelt arbeider EU med bredere regler for å redusere avhengigheten av utenlandske leverandører som vurderes som høyrisiko, og for å begrense utenlandsk statlig innflytelse over digitale nettverk.
Saken som utløste den juridiske vurderingen, ble reist av den estiske teleoperatøren Elisa. Selskapet ønsker kompensasjon for utgifter knyttet til fjerning av Huawei-utstyr og bestrider samtidig om EU har kompetanse til å be om restriksjoner mot kinesiske leverandører.
Den juridiske vurderingen slår fast at nasjonale sikkerhetsmyndigheter kan følge EU-veiledning når de innfører forbud eller begrensninger. EU-domstolen ventes å komme med sin endelige avgjørelse senere i år, og kan velge å legge betydelig vekt på rådgiverens vurdering.
Laszlo Toth, Europatopp i telekomorganisasjonen GSMA, reagerte med å advare mot generelle pålegg om å rive ut og erstatte utstyr.
– Generelle pålegg om å rive ut og erstatte utstyr er en urimelig tilnærming til en situasjon som i høy grad er nyansert, sa han.
Han understreket samtidig bransjens syn om at nasjonale sikkerhetstiltak bør ligge hos nasjonale myndigheter.
Huawei på sin side sier vurderingen bekrefter at restriktive tiltak må kunne prøves rettslig og være forholdsmessige, og at avgjørelser ikke kan baseres på generell mistanke, men må bygge på konkrete vurderinger.
– Vi forventer at EU- eller nasjonale restriksjoner blir vurdert i tråd med dette prinsippet, opplyste Huawei.
Fremdriften mot et EU-dekkende forbud har hittil vært treg. Flere land har nølt, blant annet av frykt for handelsmessige mottiltak fra Kina. EU-kommisjonens visepresident Henna Virkkunen har tidligere uttalt at hun ikke er fornøyd med hvor langt medlemslandene har kommet med frivillige tiltak, og Kommisjonen ønsker nå mer bindende regler.
Teleselskapene har samtidig presset hardt tilbake og hevdet at dette i realiteten er nasjonal sikkerhet, som de mener ligger utenfor EUs kjernekompetanse. Bransjeorganisasjonen Connect Europe har også tatt til orde for at tiltak må respektere medlemslandenes ansvar for nasjonal sikkerhet.
Den nye vurderingen kan gjøre det vanskeligere for operatørene å vinne frem med slike innvendinger. Den svekker også håpet om økonomisk kompensasjon for utskifting av utstyr. Flere operatører har bedt om støtte, og har pekt på store, uforutsette kostnader i forbindelse med nettutbygging.
EU-kommisjonen har tidligere anslått at utfasing av «spesifikt høyrisiko-utstyr» kan koste mellom 3,4 og 4,3 milliarder euro årlig i tre år. Ifølge den juridiske vurderingen kan kompensasjon bare bli aktuelt dersom byrden ved å erstatte Huawei-utstyr blir «uforholdsmessig tung».
Elisa sier selskapet setter pris på anbefalingen om at beslutninger begrunnet i nasjonal sikkerhet likevel må kunne prøves rettslig. Selskapet mener begrensningene i Estland i praksis har gjort utstyr ubrukelig, og opplyser at det allerede har byttet ut mesteparten av nettutstyret til Nokia.
ZTE, som ofte omtales som Huaweis mindre rival, har ikke kommentert saken.
