EU-landenes økonomi- og finansministre møtes mandag og tirsdag i Brussel for å drøfte hvordan de skal reagere på kraftig økende energipriser og ventet inflasjon, midt under de pågående angrepene og motoffensivene i Midtøsten.
Ministrene vurderer blant annet tiltak for å dempe energiprisene og inflasjonen, deriblant en mulig frigjøring av oljereserver. Tyskland har uttalt at landet støtter å holde denne muligheten åpen, men understreker at tidspunktet ennå ikke er riktig.
Frankrikes økonomiminister Roland Lescure sa til pressen mandag, etter å ha ledet et møte mellom G7s finansministre:
«Vi er klare til å ta nødvendige og koordinerte grep for å stabilisere markedene, som for eksempel strategisk lagerbygging», – uttalte Roland Lescure.
På spørsmål om G7s finansministre hadde blitt enige om å frigi systemets strategiske lagre, svarte han:
«Dit har vi ikke kommet ennå», – sa Roland Lescure.
Han la til at:
«Det vi er enige om, er å bruke alle nødvendige virkemidler for å stabilisere markedet, inkludert en mulig frigjøring av nødvendige lagre. Arbeidet vil fortsette de neste dagene», – forklarte Roland Lescure.
Tysklands visekansler Lars Klingbeil sa mandag at landet er åpent for å åpne oljereserven, men understreket samtidig at «dette ikke er riktig tidspunkt».
Medlemslandene i «Det internasjonale energibyrået» har i dag over 1,2 milliarder fat offentlige beredskapslagre av olje, i tillegg til rundt 600 millioner fat industrilagre som holdes etter statlig pålegg.
Oljeprisene har skutt i været siden israelske og amerikanske angrep på Iran 28. februar, der rundt 40 iranske ledere ble drept, inkludert landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Konflikten har nå spredt seg til andre land i regionen, blant annet Libanon og flere gulfstater, der iranske gjengjeldelsesangrep har rammet sivile energianlegg og amerikanske baser.
Mojtaba Khamenei, sønn av den tidligere ayatollaen, ble mandag valgt som etterfølger, noe som sikrer kontinuitet i ledelsen for dagens regime.
Prisen på et fat Brent-råolje, den internasjonale referanseprisen, steg til 119,50 dollar tidlig mandag, men falt senere til rundt 107,80 dollar etter at den britiske avisen «Financial Times» meldte at bruk av oljereserver som svar på krisen ble vurdert.
Ledende europeiske børsindekser startet uken med kraftige fall, i kjølvannet av betydelige nedganger i asiatiske markeder og kraftig økende oljepriser.
Krigen viser ingen tegn til å avta. 4. mars kunngjorde Qatar stans i sin LNG-produksjon. I helgen fulgte israelske angrep på iransk energiinfrastruktur, samtidig som trafikken gjennom den strategisk viktige Hormuzstredet fortsatt var stengt.
Energiprisene i Europa vil bli påvirket, og inflasjonen ventes å stige de kommende månedene. Noen EU-diplomater og «EU-kommisjonen» peker likevel på at situasjonen på flere måter skiller seg fra energikrisen som oppsto da krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022.
«Takket være de avgjørende tiltakene vi har iverksatt de siste årene, er Europas energisystem bedre forberedt og langt mer robust i dag. Energikildene våre er mer mangfoldige og renere. Vår koordinering er sterkere», – skrev energikommissær Dan Jørgensen på X 6. mars.
Han oppfordret samtidig unionen til å forsterke energiomstillingen, fortsette å bygge ut ren, egenprodusert fornybar energi og energieffektivisering, og samtidig modernisere Europas energiinfrastruktur.
Spanske økonomiminister Carlos Cuerpo sa til journalister mandag at EU bør hente inspirasjon fra håndteringen av krisen i 2022 når unionen nå skal utforme sitt svar på krigen.
En annen type krise?
En EU-regjeringsrepresentant forklarte overfor «Euronews» at denne krisen også er strukturelt annerledes enn den som brøt ut i 2022.
Da Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet, trengte Europa et «restart av infrastrukturen» med en ny portefølje av leverandører, påpekte representanten. I dagens situasjon kan derimot «en frigjøring av reserver og gjenåpning av transportruter føre til at prisene faller raskere», – sa EU-tjenestepersonen.
Samtidig er situasjonen fortsatt svært ustabil, ettersom utviklingen i stor grad avhenger av når Hormuzstredet gjenåpnes, og når produksjonen kan tas opp igjen i de ledende LNG-eksporterende landene.
Diskusjonene mellom EU-ministrene mandag og tirsdag vil trolig omfatte energipriser i dialog med «EU-kommisjonen», mens finansministrene i eurolandene skal drøfte med «Den europeiske sentralbanken» hvordan krigen kan påvirke inflasjonen og de overordnede makroøkonomiske utsiktene.
Det er ikke ventet at EU-ministrene vil legge fram en felles strategi innen møtenes slutt. I stedet vil EUs institusjoner gi en oppdatert situasjonsrapport, mens de fleste medlemsland trolig vil presentere sine vurderinger basert på nasjonale analyser av krigens konsekvenser, ifølge en EU-diplomat som uttalte seg til «Euronews».
Maria Tadeo bidro til denne reportasjen.
