Den estiske regjeringen har formelt satt i gang en statlig spesialplan for arealbruk for å utvikle den nasjonale delen av Nordic–Baltic Hydrogen Corridor. Målet er å etablere en grensekryssende hydrogenforbindelse fra Finland til Tyskland, via de baltiske landene og Polen.
Planleggingsfasen er ventet å vare i tre år. I denne perioden skal det vurderes om det er realistisk å bygge mellom 250 og 300 kilometer med rørledning i bakken. Den foreslåtte traseen går fra grensen mot Latvia til nordkysten av Estland, og berører 24 kommuner i sju fylker.
Hydrogenrørledningen er planlagt etter samme prinsipp som nedgravde gassrør. Etter at den er lagt, vil det normalt ikke være synlig infrastruktur i landskapet, og miljøpåvirkningen beskrives som begrenset. Planen er å legge rørledningen langs eksisterende korridorer for strøm- og gassinfrastruktur så langt det lar seg gjøre, i tråd med plassbesparende føringer i den kommende nasjonale arealplanen.
Den estiske systemoperatøren for transmisjonsnettet, Elering, har sendt inn søknaden om arealplanen og den nødvendige strategiske konsekvensutredningen. Prosjektet står på EUs liste over prioriterte energiprosjekter og har fått 50 prosent medfinansiering. Den endelige korridoren er ventet å være i drift innen 2040.
Når systemet er fullt utbygd, er ambisjonen at det skal kunne frakte opptil 90 terawattimer hydrogen i året. I utredningsperioden har myndighetene samtidig varslet at de vil ha direkte dialog med berørte grunneiere for å avklare endelig trasé.
– Hydrogen er i ferd med å bli fremtidens energi, og en korridor som går gjennom Estland er en mulighet til å være en del av det europeiske systemet og dermed styrke regional energisikkerhet og forsyningssikkerhet, sier Erkki Keldo, Estlands minister for økonomi og industri.
– Det er avgjørende for Estland å være så tett koblet som mulig til våre venner og allierte, enten det gjelder energi, jernbane, sjø- eller luftforbindelser, sier han.
