Estlands utslipp av klimagasser falt med 9 prosent i 2024. Nedgangen henger i stor grad sammen med en tydelig dreining bort fra fossile energikilder og over mot mer fornybar kraft, ifølge tall fra landets klimadepartement og Estonian Environmental Research Centre.
Det nasjonale utslippsregnskapet viser at de samlede utslippene endte på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Det tilsvarer en reduksjon på 66,5 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Energisektoren var den viktigste driveren bak fallet, og utslippene der gikk ned med 16 prosent.
Bakgrunnen er særlig endringer i kraftproduksjonen. Produksjon basert på fossile brensler falt med nær 19 prosent, mens produksjonen av fornybar energi økte med om lag 23 prosent.
Utviklingen var mer blandet i andre deler av økonomien. Utslippene fra transport økte med 1 prosent og utgjorde 21 prosent av de totale utslippene. Utslipp fra personbiler var stabile, men kjøreomfanget for tunge kjøretøy økte med 22 prosent.
Også landbruket hadde en økning, med 2 prosent høyere utslipp. Økningen knyttes blant annet til håndtering av husdyrgjødsel og bruk av organiske gjødseltyper.
I sektoren for arealbruk og skog ble netto utslipp redusert med 23,5 prosent. Dette forklares i hovedsak med lavere avvirkning. Samtidig falt utslippene fra skiferoljeindustrien med 7,5 prosent, delvis på grunn av vedlikeholdsarbeid og endringer i brenselkvalitet.
– Utslipp av klimagasser speiler bredere samfunnsendringer, sier Kristi Klaas, visegeneralsekretær i klimadepartementet.
– I 2024 gjennomgikk Estlands kraftproduksjon en betydelig dreining mot renere løsninger. Kraftproduksjon basert på fossile brensler gikk ned med nær 19 prosent gjennom året, mens produksjonen av fornybar energi økte med om lag 23 prosent. Samtidig falt den gjennomsnittlige strømprisen i markedet med 4 prosent sammenlignet med året før. Dette peker tydelig mot at fornybar energi får en større rolle i markedet og bidrar til lavere strømpriser. Vi må fortsette å utvikle og innføre effektive løsninger i alle sektorer som gagner både folk, økonomi og miljø, sier hun.
