Ti år etter terrorangrepene i Brussel har EU strammet inn sikkerhetsstrategien, men nye farer vokser fram på nettet, ifølge EUs koordinator for bekjempelse av terror, Bartjan Wegter.
Han sier at Daesh endrer måten de opererer på og i økende grad satser på å radikalisere personer som allerede befinner seg i Europa, fremfor å planlegge store, koordinerte angrep utenfra.
– De har regnet ut at det er langt mer effektivt å radikalisere folk som allerede er inne i EU gjennom digitale miljøer enn å organisere angrep fra utsiden av grensene våre, sier Wegter i et intervju med Politico.
Den 22. mars 2016 sprengte to terrorister seg selv ved Brussel lufthavn. Kort tid etter eksploderte en bombe på et T-banetog ved Maelbeek stasjon, i nærheten av EUs institusjoner. 32 mennesker ble drept og flere hundre ble skadet.
Angrepene kom bare måneder etter terroren i Paris, der 130 mennesker mistet livet. Ifølge Wegter avdekket hendelsene store svakheter i informasjonsdeling i EUs område med fri bevegelighet, der gjerningspersoner kunne bevege seg mellom land, planlegge i ett og slå til i et annet.
Wegter understreker at voldelig jihadisme fortsatt utgjør en reell trussel, og at nye angrep i stor skala ikke kan utelukkes. Samtidig mener han at sannsynligheten for slike angrep er betydelig lavere i dag enn for ti år siden.
Etter Brussel-angrepene endret EU kurs, med større vekt på forebygging og et tydeligere sikkerhetsfokus på tvers av politikkområder. Samarbeidet mellom politi- og justismyndigheter er styrket gjennom Europol og Eurojust. I tillegg er det etablert og videreutviklet felles databaser, blant annet Schengen Information System, slik at land kan varsle hverandre om personer som vurderes som høy risiko. EU har også innført systemer for å følge med på hvem som reiser inn og ut av Schengen-området.
Men trusselbildet har samtidig endret seg. Ifølge Wegter ser sikkerhetsmyndighetene en gradvis økning i forsøk på angrep utført av enkeltpersoner. Mye av påvirkningen skjer på nettet, og stadig oftere involverer sakene unge mennesker.
– Vi har sett tilfeller med barn helt ned i 12-årsalderen. Og radikaliseringsprosessen går også raskere. Noen ganger snakker vi om uker eller måneder, sier han.
Wegter viser til at en betydelig andel av pågripelsene knyttet til mulige terrortrusler i 2024 gjaldt personer mellom 12 og 20 år. Han peker også på at Frankrike i samme periode registrerte en kraftig økning i antall mindreårige som ble radikalisert.
Han beskriver utfordringen for politiet som krevende: unge som tilbringer store deler av tiden på nettet, ofte uten kriminell historikk, og som kan planlegge uten å bruke registrerte våpen eller sporbare metoder.
Wegter sier at det ikke bare er jihadistiske miljøer som kan vokse på digitale plattformer. Han peker også på en framvoksende, voldelig høyreekstrem fortelling på nettet, og i mindre grad voldelig venstreekstremisme.
I tillegg beskriver han det han kaller «nihilistisk ekstrem vold», et fenomen som kan inneholde elementer fra flere ideologier eller et ønske om å velte systemet, men som i bunn og grunn handler om mindreårige som søker identitet gjennom vold.
– Det vi ser på nettet, noen av disse bildene er så forferdelige at selv politiet trenger psykologisk støtte for å håndtere det, sier Wegter.
Han mener tilgang til kryptert kommunikasjon og relevante opplysninger om personer som etterforskes, er avgjørende for å forebygge angrep. Wegter trekker paralleller til tiltakene EU satte inn for å tette sårbarheter i Schengen-samarbeidet etter angrepene for ti år siden.
– Hvis vi vil bevare de gode sidene ved internett, må vi også sørge for at vi har noen viktige mekanismer for å beskytte internett, sier han.
