Europeere må forberede seg på at krigen mot Iran vil merkes direkte i lommeboken i år, selv om situasjonen ikke forverrer seg ytterligere. Det advarte Den europeiske sentralbanken (ECB) torsdag, da banken la frem nye anslag for eurosonen.
De oppdaterte prognosene viser at inflasjonen ventes å stige til 2,6 prosent i år. Det er en tydelig oppjustering fra 1,9 prosent i desember. Samtidig ventes den økonomiske veksten å avta, fordi både husholdninger og bedrifter må bruke en større del av inntektene på nødvendigheter, særlig energi.
ECB peker på at krigen i Midtøsten gjør utsiktene mer usikre, med risiko for høyere prisvekst og lavere vekst. Rentemøtet endte som ventet med uendret rente, men de nye anslagene setter likevel rammene for en vanskelig balansegang fremover.
Vil følge råvarer og flaskehalser tett
På pressekonferansen ga ECB-sjef Christine Lagarde få konkrete signaler om hva som eventuelt skal til for at banken må stramme inn mer. Hun understreket at ECB vil være særlig oppmerksom på utviklingen i råvaremarkeder og på eventuelle nye forsyningsflaskehalser.
I tillegg vil banken følge med på tegn til at bedrifter og husholdninger begynner å regne med at høy inflasjon blir varig. Slike forventninger kan forsterke problemet, blant annet dersom gjentatte prisøkninger i butikkene bidrar til hardere lønnskrav.
Sentralbanker er generelt varsomme med å reagere kraftig på såkalte tilbudssjokk. Hovedverktøyet deres, styringsrenten, virker med lange og ofte usikre tidsforsinkelser, mens den geopolitiske situasjonen bak prisstøtet kan endre seg raskt. Samtidig må bankene unngå å fremstå som passive dersom inflasjonsforventningene er i ferd med å feste seg.
Kjøpekraften får et nytt slag
Varslet kommer idet kjøpekraften så vidt hadde begynt å ta seg opp igjen etter sjokket i 2022, da Russlands invasjon av Ukraina bidro til at inflasjonen i eurosonen skjøt opp til rundt 10 prosent i løpet av ett år.
Lagarde fremholdt at utgangspunktet nå er bedre enn den gang, og at ECB mener seg godt rustet til å reagere dersom situasjonen skulle kreve det.
Samtidig har banken nedjustert vekstanslagene som følge av krigen. ECB ser nå for seg en økonomisk vekst på 0,9 prosent i år og 1,3 prosent neste år. I desember var anslagene 1,2 prosent og 1,4 prosent.
Oljeprisene kan løpe fra prognosene
Et sentralt problem er at forutsetningene bak prognosene raskt kan bli utdatert. ECBs nye anslag bygger på markedsforhold fra 11. mars, da oljeprisen lå rundt 90 dollar fatet, og finansmarkedene hadde priset inn én renteheving fra ECB.
Siden da har situasjonen endret seg. Torsdag steg referanseoljen Brent til over 115 dollar fatet etter angrep mot viktige eksportanlegg rundt Persiabukta, noe som har økt frykten for en mer langvarig mangel på både olje og naturgass.
Energiselskapet Qatarenergy opplyste at skadene ved Ras Laffan, et stort knutepunkt for eksport av naturgass som ble truffet av iranske droner onsdag, kan ta opptil fem år å reparere. Selskapet varslet også at leveranser til Italia og Belgia kan bli rammet.
Markedet tror på flere rentehevinger
Investorer har i økende grad veddet på at ECB kan bli nødt til å heve innskuddsrenten to ganger i år, til 2,5 prosent. Beslutningstakere internasjonalt har advart mot å trekke for raske konklusjoner, men et negativt scenario som er modellert av ECBs ansatte peker mot at en strammere pengepolitikk kan bli nødvendig dersom energisjokket vedvarer.
Dersom kraftige forstyrrelser i energitilgangen varer ut året, og olje- og gassprisene i andre kvartal skulle stige til nær 150 dollar fatet og 110 euro per MWh, antyder beregningene at inflasjonen kan passere 4 prosent i år og nærme seg 5 prosent i 2027. Deretter kan den avta til 2,8 prosent i 2028.
I samme scenario ventes veksten å falle til 0,4 prosent i år og 0,9 prosent i 2027.
Frykt for stagflasjon
Både sentralbankfolk og private økonomer peker på at jo lenger konflikten varer, desto større er risikoen for stagflasjon, en kombinasjon av svak eller stillestående økonomi og høy prisvekst.
ECB valgte torsdag en avventende linje, men mange analytikere tror ikke banken vil kunne vente lenge før den må ta stilling til om energiprisene gir varige inflasjonsimpulser. Et tydeligere bilde kan komme allerede neste måned.
Bank of England har samtidig signalisert at den kan heve renten allerede neste måned dersom situasjonen forverrer seg.
– Beslutningen om å holde renten uendret i mars var den enkleste i år, fordi det var for tidlig å reagere på hoppet i olje- og gassprisene, sier Kamil Kovar, forskningsdirektør ved Moody’s Analytics. – Hvis prisene holder seg nær dagens nivåer frem mot neste møte i slutten av april, blir avgjørelsen langt mer krevende.
En vedvarende energikrise kan samtidig redusere håpet hos forbrukere, bedrifter og investorer om rentekutt i løpet av året.
