En tilsynelatende helt vanlig stein på Mars viste seg å skjule et uventet funn da NASA-roveren Curiosity ved et uhell knuste den. Under en sprø, uanselig overflate lå det gule krystaller som forskerne ikke hadde sett i ren form på den røde planeten tidligere.
Hendelsen skjedde i mai 2024, da den rundt 899 kilo tunge roveren rullet over en skjør mineralavleiring i området Gediz Vallis Channel. Steinen sprakk, og avslørte tydelige gule krystaller av elementært svovel, også kjent som brimstone.
Sulfater er relativt vanlig på Mars, men dette var første gang forskere har identifisert svovel i ren, elementær form på planetens overflate. Det gjør funnet spesielt, fordi slikt svovel vanligvis bare dannes under et snevert sett med geologiske forhold.
Det som gjør oppdagelsen enda mer oppsiktsvekkende, er at Curiosity fant steinen i et område der det ligger flere objekter som ligner den knuste steinen. Det kan tyde på at elementært svovel kan forekomme i større mengder lokalt, noe som i så fall utfordrer dagens forståelse av hvordan området har utviklet seg.
– Å finne et felt med steiner laget av rent svovel er som å finne en oase i ørkenen, sier Curiosity-prosjektforsker Ashwin Vasavada ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i en uttalelse fra juli 2024.
– Det burde ikke være der, så nå må vi forklare det. Å oppdage merkelige og uventede ting er det som gjør planetutforskning så spennende, legger han til.
Hva er forskjellen på sulfater og rent svovel?
Sulfater er salter som kan dannes når svovel, som oftest bundet i ulike forbindelser, reagerer med andre mineraler i nærvær av vann. Når vannet fordamper, kan mineralene tørke inn og etterlate sulfatavleiringer. Slike mineraler har vært viktige spor for å forstå Mars’ vannhistorie og hvordan planetens overflate har blitt påvirket av vær og kjemiske prosesser over tid.
Rent, elementært svovel dannes derimot ikke like lett. At Curiosity fant dette i Gediz Vallis Channel, i et område der man ikke på forhånd kjenner til prosesser som typisk skaper slikt svovel, gjør at forskerne må lete etter nye forklaringer.
Kan si noe nytt om Mars’ geologiske fortid
Selv om det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til Mars’ geologiske historie, antyder funnet at det kan ha foregått kjemiske eller geologiske prosesser i området som man ikke har fanget opp tidligere. Dersom det faktisk finnes flere steiner med elementært svovel i samme region, kan det peke mot en større, hittil ukjent sammenheng.
Neste steg blir å finne ut hvordan svovelet kan ha blitt dannet og liggende tilgjengelig på overflaten. Det kan kreve mer detaljert analyse av steinmateriale, mer data fra roveren og modeller som forsøker å rekonstruere Mars’ geologiske utvikling.
Et grunnstoff viktig for liv, men ingen direkte livsbevis
Svovel er et grunnstoff som er viktig for alt kjent liv. På Jorden tas svovel ofte opp i form av sulfater og inngår blant annet i byggesteiner som organismer trenger for å lage proteiner.
Samtidig betyr ikke funnet i seg selv at det finnes liv på Mars. Selv om man har kjent til sulfater på Mars i lang tid, har man fortsatt ikke funnet sikre tegn på liv. Likevel har utforskningen gjentatte ganger avdekket komponenter og forhold som kunne vært nyttige for liv, som spor av vann, relevant kjemi og indikasjoner på at enkelte miljøer kan ha vært mer beboelige i planetens tidlige historie.
Et uhell som ble et gjennombrudd
Curiositys instrumenter kunne analysere materialet og identifisere svovelet, men funnet var i stor grad avhengig av tilfeldigheter. Om roveren ikke hadde valgt en rute som fikk den til å rulle over og knuse steinen, kunne oppdagelsen ha latt vente på seg.
Gediz Vallis Channel regnes som et område rikt på spor etter Mars’ fortid. Det er en gammel vannvei der bergarter bærer preg av prosesser som kan stamme fra elveløp som en gang rant der for milliarder av år siden. Curiosity fortsetter å undersøke området for å se hva som skjuler seg i stein og sedimenter videre langs traseen.
Parallelt fortsetter NASAs rover Perseverance arbeidet sitt på en annen del av Mars. I juni 2025 satte Perseverance også en rekord ved å fullføre det lengste dokumenterte kjøreturen gjennomført av et robotkjøretøy på en annen planet, med 411 meter i én enkelt etappe.
