Etter en historisk forbiflyvning av Månen, der fire astronauter kom lenger fra jorden enn mennesker noen gang har vært, har Artemis II-mannskapet sendt hjem oppsiktsvekkende bilder fra månens bakside.
Bildene viser blant annet jorden som titter fram over måneranden både idet den «går ned» og «står opp» igjen. De omfatter også et sjeldent syn fra rommet: en total solformørkelse sett fra Orion-romfartøyet Integrity, da Månen passerte mellom fartøyet og Solen. I tillegg har mannskapet tatt høyoppløselige bilder av geologien på baksiden, et område som er tett pepret med kratre sammenlignet med den mer «rolige» forsiden.
Den rundt sju timer lange forbiflyvningen fant sted mandag 6. april 2026. Underveis var det en kommunikasjonsstans på omtrent 40 minutter, fordi Månen blokkerte radiosignalet.
Da Integrity passerte bak Månen, tok de fire besetningsmedlemmene bilder av baksiden. Ombord var oppdragsleder Reid Wiseman, pilot Victor Glover og oppdragsspesialistene Christina Koch og Jeremy Hansen.
Det var også i denne delen av reisen romfartøyet kom nærmest Månen, bare 6.545 kilometer over overflaten, før det senere nådde maksimal avstand fra jorden på 406.771 kilometer.
Kort tid etter at Integrity kom fram fra baksiden og kontakten med jorden ble gjenopprettet, observerte fartøyet en total solformørkelse i nærmere en time, mens Solen forsvant bak Månen. En solformørkelse gir en sjelden mulighet til å studere detaljer i solkoronaen, som vanligvis overdøves av det sterke sollyset.
Uten solblendingen kunne mannskapet dessuten se svake glimt fra seks meteoroidenedslag på månens overflate.
Månens bakside er et område av stor interesse for forskere fordi den skiller seg tydelig fra forsiden. Forsiden er delvis dekket av store, flate og mørke slettelandskap av vulkansk basalt som strømmet opp for millioner av år siden. Baksiden har derimot lite slik basalt som har «fornyet» overflaten, og er i mye større grad preget av nedslagskratre.
Hvorfor forskjellen er så stor, er fortsatt et uløst mysterium. Nye observasjoner med moderne teknologi kan bidra til å finne spor som forklarer utviklingen.
NASA opplyser at forskere på jorden allerede analyserer bildene som er sendt ned.
– Under måneforbiflyvningen dokumenterte mannskapet nedslagskratre, gamle lavastrømmer og sprekker i overflaten som vil hjelpe forskere med å studere Månens geologiske utvikling, skrev NASA i en oppdatering 7. april.
– De fulgte variasjoner i farge, lysstyrke og tekstur i terrenget, observerte at jorden «gikk ned» og «sto opp», og fanget solformørkelsesbilder av solkoronaen.
Orion-fartøyet er nå på vei tilbake mot jorden. Dersom forholdene tillater det, er nedslag i havet planlagt til 00:07 UTC lørdag 11. april 2026. Dette regnes som en av de mest krevende fasene, når fartøyet skal gjennom en rask atmosfærisk gjeninntreden før det lander i Stillehavet utenfor kysten ved San Diego.
Dataene fra oppdraget vil brukes videre i Artemis-programmet. Observasjonene av Månen bidrar til å forstå målet bedre, mens den nesten ti dager lange reisen gir erfaring som kan forbedre både romfartøyet og utformingen av fremtidige bemannede oppdrag.
Neste trinn, Artemis III, er foreløpig planlagt i 2027. Der skal Orion skytes opp med raketten Space Launch System og gjennomføre tester i lav jordbane, blant annet prosedyrer for møte, sammenkobling og dokking med kommersielle romfartøy som er tenkt brukt i framtidige månelandinger.
Artemis IV er per nå planlagt tidlig i 2028. NASA har opplyst at målet da er en bemannet landing nær Månens sørpol, der astronauter skal gjennomføre vitenskapelige undersøkelser og samle inn prøver.
Selv før de neste oppdragene, beskriver NASA resultatene fra Artemis II som svært verdifulle.
– Våre fire Artemis II-astronauter – Reid, Victor, Christina og Jeremy – tok menneskeheten med på en utrolig reise rundt Månen og brakte tilbake bilder som er så detaljerte og fulle av vitenskap at de vil inspirere generasjoner framover, sa Nicky Fox i NASAs Science Directorate.
