Eier du aksjer og mottar utbytte, vil dette som hovedregel være skattepliktig. Hvilke aksjer du eier – og hvordan du eier dem – har imidlertid stor betydning for hvor mye skatt på utbytte du skal betale i Norge.
Utbytte regnes som såkalt eierinntekt. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt, som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2025 skal eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Den effektive skattesatsen blir dermed 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).
I skattemeldingen skal du oppgi størrelsen på utbyttet. Skattekontoret foretar deretter oppjusteringen i selve skatteberegningen.
Beregning av skatt på utbytte
Skjermingsfradraget bidrar til å redusere skatt på utbytte. Det er viktig å være klar over at dette fradraget bare gis til den som eier aksjen ved årsskiftet. Har du solgt aksjen i løpet av inntektsåret, får du ikke utnyttet skjermingsfradraget på denne aksjen.
Skjermingsfradraget beregnes vanligvis som kostprisen på aksjen (inngangsverdien), tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, multiplisert med skjermingsrenten. For 2025 er skjermingsrenten 3,6 prosent.
Når og hos hvem er utbyttet skattepliktig?
Aksjeutbytte utdeles normalt på grunnlag av vedtak i selskapets generalforsamling. Tidspunktet for dette vedtaket er som hovedregel styrende for hvilket inntektsår utbyttet skal skattlegges i, selv om utbetalingen skjer senere. Utbyttet er som regel skattepliktig hos den som var aksjonær da generalforsamlingen fattet vedtaket om utdeling.
Skattemeldingen for inntektsåret 2025
Opplysninger om aksjer skal føres under temakategorien «Finans» i skattemeldingen.
Opplysninger om aksjer i norske selskaper rapporteres til Aksjonærregisteret av selskapet. Skatteetaten bruker disse opplysningene til å beregne skatt på utbytte. Beregningen finner du i aksjeoppgaven når du logger inn hos Skatteetaten.
Hvis du eier aksjer som ikke er tatt med i aksjeoppgaven, eller som ikke på annen måte er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv registrere disse under «Finans». Dette gjelder typisk utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs, eller selskaper som ikke har oppfylt sin plikt til å sende inn Aksjonærregisteroppgaven.
Aksjer i utenlandsk selskap
Personer som er skattemessig bosatt i Norge er skattepliktige til Norge for aksjeutbytte fra utenlandske selskaper. Som hovedregel betaler du 15 prosent kildeskatt på utbyttet i selskapets hjemland, og du vil normalt ha rett til fradrag for denne skatten i Norge.
For 2025 innebærer dette at du i utgangspunktet betaler en netto skatt på 22,84 prosent på utbytte (37,84 prosent skatt på eierinntekt minus 15 prosent kildeskatt). Du har også krav på skjermingsfradrag for slike aksjeutbytter.
Aksjesparekonto
Får du utbytte på aksjer som er plassert på en aksjesparekonto, skattlegges ikke dette fortløpende når utbyttet mottas. Utbyttet blir stående på kontoen, og skattleggingen skjer først når midlene tas ut.
Ved uttak utover innskutt beløp skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekt, med samme oppjustering som for andre aksjeinntekter.
Aksjesparekontoen gir mulighet til å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Dette kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av skjermingsfradraget.
Skjermingsfradraget kan trekkes fra ved skattepliktige uttak (gevinst eller utbytte) fra kontoen. Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, pluss ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger de skattepliktige uttakene, kan ubenyttet skjermingsfradrag fremføres til senere år. Ubenyttet skjerming legges i tillegg til skjermingsgrunnlaget.
Det er en forutsetning at selskapet eller fondet det investeres i, er hjemmehørende innenfor EØS.
Fritaksmetoden
Eier du aksjer gjennom et holdingselskap (som omfattes av fritaksmetoden), vil aksjeinntekter i stor grad kunne være skattefrie. Likevel skal tre prosent av mottatt utbytte inntektsføres. Dette gjelder ikke ved utdelinger mellom konsernselskaper.
Merk at dersom et norsk investeringsselskap mottar utbytte fra et utenlandsk selskap som omfattes av fritaksmetoden, vil det ofte likevel bli ilagt kildeskatt på utbyttet i utlandet, selv om inntekten er skattefri etter norske regler. Siden utbyttet i praksis er skattefritt i Norge, får selskapet ikke fradrag for den betalte kildeskatten.
Skattefritaket gjelder i utgangspunktet fullt ut når norske selskaper investerer i selskaper innenfor EØS. Ved investeringer utenfor EØS er det betydelige begrensninger, og fritaksmetoden vil normalt ikke gjelde. Aksjeinntekter blir da skattepliktige med 22 prosent i 2025.
Feil vurderinger her kan få svært uheldige skattemessige konsekvenser. Dersom du investerer i selskaper utenfor fritaksmetoden gjennom et holdingselskap, kan det føre til dobbeltbeskatning av utbytte eller gevinst – først når inntekten går inn i holdingselskapet, og deretter når du som privatperson tar pengene ut.
Verdipapirfond
Skattleggingen av andeler i verdipapirfond tilpasses fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer i det enkelte fond. Differensieringen gjøres sjablongmessig. Utdeling fra:
- Verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
- Verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
- Verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel deles i en andel som skattlegges som aksjeutbytte, og en andel som skattlegges som renteinntekt.
Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.
Fondskonto (investeringskonto)
Har du investert i aksjer gjennom en fondskonto (investeringskonto), blir ikke utbytte beskattet løpende. Skatt oppstår først når du tar midler ut av kontoen. Du får dermed en utsatt beskatning, uavhengig av om selskapet du investerer i, er hjemmehørende innenfor eller utenfor EØS.
Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom en fondskonto skattlegges nå på samme måte som investering i et verdipapirfond, når forsikringselementet er lite (under 50 prosent).
Når du tar midler ut av en fondskonto, anses uttaket som en delvis realisasjon. En forholdsmessig andel av både innbetalt premie og avkastning regnes som tatt ut. Gevinsten beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel per 1. januar for hvert år i eierperioden.
På aksjedelen i en fondskonto skal det også beregnes skjermingsfradrag, selv om det formelt er selskapet – og ikke forsikringstakeren – som eier aksjene.
Trenger du hjelp når skattemeldingen kommer?
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan bistå med både store og små spørsmål om skatt.
Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen, som innebærer at du kan få rabatt på medlemskap. Som medlem kan du stille spørsmål om skatt og få kvalifiserte svar.
Har du behov for mer omfattende hjelp, kan du få en grundigere gjennomgang av skattemeldingen eller drøfte større problemstillinger, for eksempel planlegging av generasjonsskifte, enten ansikt til ansikt eller digitalt.
Skattemeldingen sendes ut i puljer fra midten av mars, og det er mulig å få bistand i løpet av mars, april og mai. Det kan være lurt å være tidlig ute, særlig dersom du vet at spørsmålene dine er komplekse.
