Russlands olje- og gassektor, som til nå har vært hovedpilaren i Kremls krigsbudsjett, taper raskt inntekter. På grunn av skjerpede vestlige sanksjoner, eksportbegrensninger og prisavslag som kjøperne krever, tvinges Moskva til å øke skattene raskt og i stadig større grad støtte seg på innenlandsk låneopptak. Dette øker presset på Russlands krigsøkonomi og kan på sikt svekke Kremls evne til å fortsette den storskala aggresjonen mot Ukraina.
Idet fireårsdagen for fullskalainvasjonen av Ukraina nærmer seg, har Russlands inntekter fra olje- og gasseksport falt til sitt laveste nivå på mange år. Sanksjonspresset fra USA og EU tvinger Kreml til å heve skattene i høyt tempo for å finansiere krigsutgiftene og holde fronten gående.
Olje- og gasseksporten har gjennom hele krigen vært den viktigste inntektskilden for det russiske statsbudsjettet. Nå har imidlertid disse inntektene falt kraftig og er tilbake på nivåer som ikke er sett siden pandemien.
Hvorfor har Russlands olje- og gassinntekter falt?
Nedgangen i inntekter skyldes flere faktorer: nye sanksjonspakker fra USA og EU, amerikansk press mot India gjennom tolltiltak, samt skjerpede tiltak mot den såkalte «skyggeflåten» av tankskip som Russland bruker for å omgå restriksjoner og frakte olje.
Etter hvert som inntektene synker, blir president Vladimir Putin stadig mer avhengig av innenlandsk låneopptak og økt skattetrykk. Dette holder budsjettet foreløpig relativt stabilt, men forsterker samtidig de underliggende strukturproblemene i krigsøkonomien.
Problemer i Russlands krigsøkonomi
Disse grepene gjør en allerede presset krigsøkonomi enda mer sårbar, preget av avtakende vekst og høy inflasjon.
I januar 2026 falt skatteinntektene fra olje- og gassektoren til det russiske budsjettet til 393 milliarder rubler (om lag 5,1 milliarder dollar). I desember var de 587 milliarder rubler (7,6 milliarder dollar), mens de i januar 2025 nådde hele 1,12 billioner rubler (14,5 milliarder dollar). Ifølge Janis Kluge, Russland-økonom ved Tysk institutt for internasjonale og sikkerhetspolitiske studier, er dette det laveste nivået siden covid-19-pandemien.
USAs og EUs sanksjoner mot Russlands oljesektor
For å øke presset på Kreml og tvinge Russland til å avslutte krigen mot Ukraina, innførte USAs administrasjon 21. november 2025 sanksjoner mot to av Russlands største oljeselskaper, Rosneft og Lukoil. Alle selskaper som kjøper eller frakter olje fra disse, risikerer nå å miste tilgangen til det amerikanske banksystemet – en svært alvorlig trussel mot internasjonal virksomhet.
Fra 21. januar 2026 innførte EU et forbud mot import av drivstoff produsert av russisk råolje. Det betyr at slik olje ikke lenger kan raffineres i tredjeland og deretter selges til EU som bensin eller diesel.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har foreslått et totalt forbud mot sjøbaserte transporttjenester knyttet til russisk olje, og understreker at sanksjoner fortsatt er et effektivt pressmiddel. Hun mener Russland først vil sette seg ved forhandlingsbordet når landet møter et reelt og langvarig økonomisk press.
Indias gradvise tilbaketrekning fra russisk olje
3. februar kunngjorde USAs president at tollsatsene på import fra India skulle reduseres fra 25 % til 18 %, og opplyste at Indias statsminister Narendra Modi hadde gått med på å stanse importen av russisk råolje. Senere ble også en ekstra toll på 25 %, som var innført fordi India fortsatte å kjøpe russisk olje, fjernet.
Russlands oljeeksport til India har nylig gått ned – fra 2 millioner fat per dag i oktober til 1,3 millioner fat i desember, ifølge både Kyiv School of Economics og US Energy Information Administration. Analytikere i Kpler mener likevel at India neppe vil gi helt avkall på billig russisk olje med det første.
Sanksjoner mot «skyggeflåten» og økende prisavslag
Ukrainas allierte innfører i økende grad sanksjoner mot enkeltfartøy i den såkalte skyggeflåten, for å skremme bort potensielle kjøpere av russisk olje. Om lag 640 tankskip er nå underlagt restriksjoner i USA, Storbritannia og EU.
Amerikanske styrker har beslaglagt flere skip knyttet til sanksjonert venezuelansk olje, blant dem ett som seilte under russisk flagg. Frankrike har midlertidig holdt tilbake et mistenkelig tankskip fra skyggeflåten. Ukrainske angrep har i tillegg skadet russiske oljeraffinerier, rørledninger, eksportterminaler og tankskip.
I denne situasjonen krever kjøperne betydelig større prisavslag for å kompensere for sanksjonsrisikoen og de kompliserte betalingsrutinene som oppstår når banker vegrer seg for slike transaksjoner. I desember 2025 lå rabatten på russisk olje rundt 25 dollar per fat: prisen på Urals falt under 38 dollar, mens Brent-olje ble handlet til omtrent 62,5 dollar fatet.
Ettersom skatteinntektene fra russisk oljeutvinning er direkte knyttet til markedsprisen, svekker slike rabatter automatisk budsjettinntektene.
Mark Esposito, analytiker i S&P Global Energy, beskriver dette som en «kaskade, en dominoeffekt»: Sanksjonene rammer samtidig både strømmen av råolje og av raffinerte produkter, og sender et tydelig signal om at alt som har med russisk olje å gjøre, er risikabelt eller forbudt.
På grunn av kjøpernes motvilje mot å ta imot lastene, har om lag 125 millioner fat olje blitt liggende på tankskip til havs. Det har presset fraktratene kraftig opp: leieprisen for de største tankskipene har økt til rundt 125 000 dollar per dag. Ifølge Esposito er dette direkte knyttet til effekten av sanksjonene.
Russlands økonomi mister vekstkraft: Kreml hever skattene
Samtidig mister Russlands økonomi det midlertidige vekstløftet som krigsutgiftene ga. Mangel på arbeidskraft begrenser både næringslivets ekspansjon og nye investeringer.
For å kompensere for bortfallet av olje- og gassinntekter har Kreml valgt å øke skatter og låne mer. Statsdumaen har hevet merverdiavgiften fra 20 % til 22 %, og dessuten økt tollen på importerte biler, tobakk og alkohol. Regjeringen låner stadig mer fra lojale innenlandske banker, og Nasjonalt velferdsfond har fortsatt midler som kan brukes til å dekke budsjettunderskuddet.
Formelt har Kreml fortsatt en viss finanspolitisk handlefrihet, men risikoene øker: Høyere skattetrykk kan bremse økonomien ytterligere, og økt gjeld øker faren for nye inflasjonssjokk. Inflasjonen er foreløpig redusert til 5,6 %, men det skyldes at sentralbanken holder styringsrenten svært høy – 16 %, etter en tidligere topp på 21 %.
Vil det finansielle presset endre Kremls syn på krigen?
Janis Kluge mener at økonomisk press på mellomlang sikt kan påvirke Kremls krigsplaner: Hvis dagens utvikling fortsetter i ytterligere et halvt til ett år, vil den russiske ledelsen bli tvunget til å revurdere krigens intensitet.
Dette betyr ikke nødvendigvis at Russland blir klart til reelle fredsforhandlinger, men det kan tvinge Kreml til å redusere omfanget av krigen – for eksempel ved å konsentrere seg om enkelte frontavsnitt, senke tempoet i offensivene og dermed forsøke å kutte kostnadene dersom de blir for høye selv for en krigsøkonomi.
I januar 2026 ble Russlands olje- og gassinntekter halvert sammenlignet med året før og endte på 393,3 milliarder rubler – det laveste nivået siden juli 2020. I desember 2025 var inntektene fortsatt 447,8 milliarder rubler, men for hele året falt de med 24 %. Dette er særlig alvorlig for Kreml, siden olje- og gassektoren står for rundt en fjerdedel av inntektene i et krigsutmattet statsbudsjett, mens budsjettunderskuddet i 2025 nådde 5,6 billioner rubler.
Den amerikanske pensjonerte generalløytnanten Ben Hodges er overbevist om at krigen i Ukraina først vil ta slutt når Putin innser at seier er umulig. For at dette skal skje, mener han at flere forutsetninger må oppfylles: Russlands olje- og gassinfrastruktur som finansierer aggresjonen må begrenses mest mulig, europeisk militær støtte må være reell og ikke symbolsk, og Ukraina må bygges opp som en «totalforsvarsstat» etter modell av Israel eller Finland.
Til denne strategien hører også ukrainsk medlemskap i EU og oppbyggingen av en robust nasjonal industribase, slik at landet på lang sikt blir økonomisk og militært uovervinnelig.
