Krigen går inn i sitt femte år
Russlands krig mot Ukraina har vart i mer enn fire år og har ifølge DW News kostet hundretusener av liv på begge sider. I en fersk video spør kanalen om Ukraina, ofte omtalt som den svakere parten i en «David mot Goliat»-konflikt, nå begynner å få et tydelig overtak.
DW News viser til at EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas har uttalt at dynamikken i krigen er i ferd med å endre seg i Ukrainas favør. Samtidig møtes EUs forsvarsministre for å diskutere hvordan støtten til Ukraina kan styrkes.
Mer land vunnet enn tapt – og russiske utfordringer
Selv om det kan være vanskelig å fastslå hvem som «vinner» og «taper» i en langvarig krig, sier DW News at flere eksperter og tenketanker mener Ukraina kan være i ferd med å snu utviklingen.
I innslaget fremholdes det at Ukraina de siste månedene skal ha vært i stand til å vinne mer territorium enn det har tapt. Samtidig pekes det på at Russland skal ha store problemer med å regenerere styrkene sine. DW News omtaler også at Russlands økonomi er «på tauene», i en situasjon der krigen fortsetter å belaste ressursene.
Langtrekkende droner og slag mot russisk territorium
Et sentralt poeng i videoen er Ukrainas økte bruk av langtrekkende droner, som ifølge DW News har gjort det mulig å trenge dypere inn i russisk territorium enn tidligere i krigen.
Kreml-observatører, slik DW News gjengir det, mener dronefrykt var en viktig årsak til at Russlands nedskalerte markering av 9. mai (seiersdagen) manglet den vanlige fremvisningen av militært materiell. I stedet ble markeringen i større grad erstattet av en videopresentasjon.
Dronekompetanse blir økonomisk mulighet
DW News beskriver samtidig hvordan Ukraina forsøker å gjøre sin økende kompetanse innen dronekrigføring til en global økonomisk mulighet. Ifølge kanalen er både europeiske land og stater i Gulf-regionen interesserte i denne kunnskapen og villige til å betale for den.
I videoen opplyses det at 20 land allerede samarbeider med Ukraina på ulike nivåer om droneavtaler. DW News sier at noen politiske avtaler allerede er inngått, og at kontrakter med produsenter nå blir forberedt. Videre opplyses det at andre politiske avtaler vil bli signert snart.
Kanalen legger til at forberedelser også er i gang for en droneavtale med Canada, som omtales som en viktig utvidelse av sikkerhetssamarbeidet.
Diplomatiske endringer i EU og ny finansiering
På det diplomatiske sporet peker DW News på at situasjonen for Kyiv har bedret seg etter at Ungarns pro-Kreml statsminister Viktor Orbán ble fjernet i valg «forrige måned», slik det sies i innslaget. Dette skal ha bidratt til at EU har kunnet frigjøre et 90 milliarder euro lån til Ukraina for å finansiere forsvaret.
Freedman: Russisk offensiv har stoppet opp
DW News intervjuet Sir Lawrence Freedman, professor emeritus i krigstudier ved King’s College London, om hvorvidt utviklingen faktisk peker mot et vendepunkt.
Freedman sier at man må være forsiktig, fordi krigen har hatt perioder med både stor optimisme og stor pessimisme, og fordi slag er vanskelige å forutsi. Likevel mener han at det er tegn til en reell forskyvning: Den russiske offensiven har stanset opp, og Russland er ikke så langt fremme i sin fremrykning i Ukraina som mange hadde ventet.
Han viser til flere tilbakeslag for Russland, blant annet knyttet til EUs finansiering og kvaliteten på Ukrainas dronekapasiteter. Freedman sier også at det nå trolig er flere ukrainske langtrekkende droneangrep mot viktige mål i Russland enn russiske droneangrep mot mål i Ukraina, samtidig som Russland fortsatt retter missiler og droner mot ukrainske byer.
Ukrainas egen våpenproduksjon og tegn til russisk uro
Freedman understreker at en viktig endring siden 2022 er at Ukraina nå bygger mye av sine våpen selv, og at landet produserer over halvparten – rundt 60 % – av det det trenger. Han beskriver Ukraina som en verdensleder i droneutvikling og sier at Ukrainas innovasjon i større grad er tilpasset behovene på slagmarken.
Han peker også på 9. mai-markeringen som et mulig tegn på russisk uro: paraden ble «trunkert», få utenlandske dignitærer møtte opp, og myndighetene var tydelig redde for forstyrrelser fra droner. Ifølge Freedman erklærte Vladimir Putin en våpenhvile for å hindre angrep under arrangementet.
Freedman sier videre at det for første gang kan spores en liten russisk bevegelse i betingelsene for fredsprosessen, blant annet en angivelig vilje til å møte Volodymyr Zelensky et sted som kan passe Zelensky – men fortsatt på russiske vilkår.
