Staten har lagt fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Tilbudet har en økonomisk ramme på 3,2 milliarder kroner. Målet er å styrke inntektsmulighetene i landbruket som et viktig virkemiddel for økt selvforsyning og andre mål i jordbrukspolitikken. Med tilbudet anslås inntektsmulighetene å øke med om lag 11 prosent fra 2026, før oppgjøret for 2027.
Den internasjonale situasjonen, blant annet krigsutbrudd i Midtøsten, skaper ny usikkerhet og kan bidra til økte kostnader. Regjeringen viser til at arbeidet for å styrke selvforsyningen skal videreføres, samtidig som det skal legges til rette for mer forutsigbare inntektsmuligheter. Statens forslag innebærer at bevilgningen til jordbruksavtalen øker fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, en økning på 94 prosent i løpende kroner.
– Staten legger i dag frem et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap. Økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og Nord-Norge er også tydelig prioritert, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset.
Tilbudet legger opp til å stimulere produksjon av varer det er etterspørsel etter i markedet. På frukt, grønt og økologisk produksjon går staten lenger enn jordbrukets krav. I tillegg foreslås en styrking av økonomien i beitebaserte produksjoner som sau og ammeku.
Av den samlede rammen på 3,2 milliarder kroner foreslår staten å øke bevilgningen over statsbudsjettet med 2,84 milliarder kroner. I tillegg foreslås en økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 183 millioner kroner, som i gjennomsnitt tilsvarer 4,1 prosent.
– Stortinget har satt vilkår for jamstillingsmålet. Hensynet til produktivitetsvekst, markedsinntekter, konkurransekraft og markedsbalanse må styrkes som grunnlag for god måloppnåelse i jordbrukspolitikken. Disse utfordringene vil staten ha oppmerksomhet på i oppgjøret, sier Bergset.
Basert på statens prognoser for inntekts- og kostnadsutvikling anslås rammen for oppgjøret å bli om lag 490 millioner kroner lavere enn jordbrukets krav. Staten peker på at dette gir et tilsvarende lavere behov for økte overføringer for å oppnå samme økning i inntektsmuligheter. Begrunnelsen er blant annet at staten legger til grunn større prisvekst på varer uten målpris enn det jordbruket har forutsatt, samt noe lavere salg av gjødsel.
Regjeringen foreslår å fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel. Det betyr at bønder som får barn, kan motta ytelser fra NAV samtidig som de kan få støtte gjennom velferdsordningene til å leie inn avløsning på gården, uten avkortning. I dag kan inntekt utenfor gården trekkes fra når tilskudd beregnes. Forslaget om å fjerne samordningen skal gjelde alle typer inntekt, også ytelser knyttet til næringsinntekt.
I en periode preget av uro, prisvekst og mer usikre leveranser vektlegger regjeringen stabil matforsyning og beredskap. Tilbudet har som mål å forbedre og øke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôr, samtidig som den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk skal opprettholdes. Det varsles også en bred satsing på kornsektoren, og staten inviterer jordbruket til å drøfte flere sentrale spørsmål på kornområdet.
Regjeringen mener det er nødvendig å øke tempoet i arbeidet med målbare utslippskutt og økt opptak av klimagasser. Tilbudet skal legge til rette for en bærekraftig omstilling av jordbruket i retning av et lavutslippssamfunn, samtidig som andre jordbrukspolitiske mål ivaretas. Blant tiltakene som trekkes fram, er satsing på drenering og hydrotekniske tiltak for å gjøre næringen bedre rustet mot klimaendringer.
– Jordbruksavtalen har over flere år blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning gjennom styrking av de målrettede natur-, miljø- og klimaordningene. Tilbudet fortsetter i denne retningen og har en sterk prioritering innenfor disse områdene, sier Bergset.
Det settes av 12,1 milliarder kroner til ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt i 2027. Det er om lag 1,2 milliarder kroner mer enn for 2026. Oppfølging av intensjonsavtalen om klima mellom staten og jordbrukets organisasjoner, tiltaksplan for Oslofjorden, en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket og arbeid med gjødselregelverket inngår også i prioriteringene.
Interessen for økologiske produkter er økende, og regjeringen mener dette gir muligheter for høyere norsk produksjon. Stortinget har vedtatt et mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og regjeringen har lagt fram en oppdatert nasjonal strategi for økologisk jordbruk.
Tilbudet legger derfor opp til et løft for økologisk produksjon, med økte pristilskudd for blant annet melk, frukt, grønnsaker, poteter og korn. Ifølge staten går tiltakene lenger enn jordbrukets krav.
Landbrukets utviklingsfond, som finansierer virkemidler innen nærings- og kunnskapsutvikling samt klima- og miljøtiltak, foreslås styrket. For 2027 foreslås en økning i bevilgningen på til sammen 507 millioner kroner.
Statens forhandlingsutvalg prioriterer også å øke investeringsvirkemidlene med 140 millioner kroner. Dette skal blant annet bidra til å møte dyrevelferdskrav, særlig løsdriftskravet for små og mellomstore melkebruk som trer i kraft fra 2034. Samtidig videreføres en tydelig prioritering av målrettede klima- og miljøtiltak.
For å bidra til matproduksjon, matindustri og bosetting i Nord-Norge legger tilbudet opp til en styrking av utmarks- og beitenæringene samt andre tilskudd som kan bedre produsentøkonomien. Det foreslås også en vesentlig økning i investeringsvirkemidler, videreføring av satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord og økt frakttilskudd til slakt.
Til slutt peker staten på at få varer i dag har målpris, blant annet poteter, matkorn og noe frukt og grønt. Dermed vil jordbruksavtalen ha begrenset direkte påvirkning på matvareprisene. For en husholdning anslås effekten å kunne utgjøre om lag 560 kroner per år.
