Et stort solkraftprosjekt som lover en grønnere framtid har møtt kraftig motstand i Nord-Auckland på New Zealand. Årsaken er en av verdens aller mest sjeldne fugler, som risikerer å bli presset ut av et av sine viktigste leveområder.
Kjernen i konflikten er et prosjekt til rundt 300 millioner dollar i Glorit, nord for Auckland. Planen har vært å etablere et solkraftanlegg på om lag 292 hektar med rundt 280 000 vippbare solpaneler. Utbyggerne Contact Energy og Lightsource bp har pekt på at anlegget kan levere strøm til om lag 40 000 husholdninger og samtidig redusere klimagassutslipp.
Området ligger imidlertid nær Kaipara Harbour, et landskap som for naturvernet regnes som særlig verdifullt. For en art som allerede er på randen, kan plassering og utforming bli avgjørende.
Frykter at panelene kan lure fuglene
Motstanden handler ikke bare om arealbruk, men også om risikoen for en uventet effekt som flere eksperter mener kan oppstå rundt store solparker. Kritikerne peker på det som ofte omtales som en «lake effect», der store flater med blanke paneler kan se ut som vann for fugler i lufta.
Når panelene ligger tett på en viktig kystnær sone, fryktes det at fuglene kan forsøke å lande eller dykke etter mat mot det de oppfatter som en vannflate. Resultatet kan bli kollisjoner og dødelige skader.
Bekymringen forsterkes av at bestanden er ekstremt liten. Det skal bare være rundt 40 voksne individer igjen, og omtrent 10 hekkende hunner som bærer videreføringen av arten.
En av landets sjeldneste hekkefugler
Fuglen det handler om, er tara iti, også kjent som New Zealand fairy tern. Den veier rundt 70 gram og regnes som New Zealands sjeldneste stedegne hekkefugl. Kaipara Harbour er et nøkkelområde, blant annet som viktig tilholdssted i vinterhalvåret.
I retten ble det lagt fram faglige vurderinger som beskrev hvor sårbar bestanden er. Ifølge modellering som ble omtalt i saken, kan et tap på bare 5 prosent av de voksne individene redusere artens sjanse til å overleve kraftig.
Ville kompensere med overvåking og tiltak
Utbyggerne tilbød en omfattende tiltakspakke, omtalt som et bevaringsopplegg til om lag 17 millioner dollar, i tillegg til det de beskrev som robust overvåking. Kritikerne mente likevel at overvåking ikke nødvendigvis vil være nok hvis skader først oppstår.
Argumentet fra naturvernhold har vært at når man har så få individer igjen, kan det være for sent å rette opp i skadevirkningene dersom dødsfall først dokumenteres.
Rettssak og omkamp
Lokale talspersoner og organisasjonen Forest & Bird varslet at de ville ta saken videre og utfordret en rask godkjenningsprosess. Striden utviklet seg til en prinsipiell konflikt om hvor grensen går mellom utbygging for klimatiltak og hensynet til truet natur.
Utfallet ble at behandlingen i domstolene og den miljøfaglige gjennomgangen bidro til at prosjektet måtte endres. I praksis ble hensynet til tara iti og leveområdet ved Kaipara Harbour tillagt avgjørende vekt.
Saken har blitt stående som et eksempel på hvor krevende avveiningene kan bli når nye energiløsninger planlegges tett på sårbar natur. Den reiser også et større spørsmål: Hvordan sikre at veien mot lavere utslipp ikke samtidig øker presset på arter som allerede er i ferd med å forsvinne?
