Land som ikke slipper europeiske selskaper inn i sine egne markeder, bør heller ikke regne med å få tilgang til EUs kontrakter på varer og tjenester. Det sier EU-kommisjonens visepresident med ansvar for industri og det indre markedet, Stéphane Séjourné.
I uttalelser til Politico sier Séjourné at støtten i flere EU-hovedsteder øker for et tydelig linjeskifte der mer av skattebetalernes penger i større grad blir værende i Europa.
– Hvis vi ikke handler mot urettferdig konkurranse fra globale rivaler, risikerer Europa å miste kontrollen over kritiske produksjonskjeder innen ren teknologi, bilindustri og kjernekraft, sier Séjourné.
Kommissæren har lenge tatt til orde for en såkalt europeisk preferanse, en politikk som innebærer at EU i større grad prioriterer europeiske leverandører i offentlige prosjekter og støtteordninger. Dette er også et sentralt element i forslaget Industrial Accelerator Act, som har som mål å styrke Europas konkurranseevne ved å favorisere lokal produksjon, særlig innen grønne teknologier.
Samtidig møter ideen motstand fra enkelte medlemsland. Tyskland har vært blant dem som advarer mot for stramme kriterier, fordi det kan forstyrre etablerte forsyningskjeder og gjøre prosjekter dyrere eller vanskeligere å gjennomføre.
Séjourné mener likevel at utviklingen i verdensøkonomien gjør argumentet sterkere for en slik politikk, og at diskusjonen i økende grad handler om gjennomføringen.
Utspillet kommer i en periode med økende handelsspenning mellom EU og USA. USAs president Donald Trump har varslet at han vil innføre langt høyere tollsatser på EUs eksport dersom EU ikke senker sine tollsatser til null. Samtidig har forhandlingene om en større handelsavtale mellom partene dratt ut, mens EU-siden vurderer sikkerhetsmekanismer i tilfelle USA ikke følger opp inngåtte forpliktelser.
Séjourné argumenterer for at en tydelig prioritering av selskaper etablert i EU kan styrke unionens posisjon i globale handelsforhandlinger.
– Når skattebetalernes penger går til selskaper i EU, endrer det maktbalansen i globale handelsforhandlinger. Land som ønsker tilgang til europeiske markeder for offentlige innkjøp, må åpne sine egne markeder i retur. Det gir Europa et kraftig nytt handelsverktøy, sier han.
Ifølge tyske regjeringsdokumenter omtalt av Politico, støtter Berlin også forslag om at offentlig finansierte prosjekter i større grad bør kjøpe stål fra produsenter i EU der det er mulig.
Parallelt øker presset for en tøffere EU-linje overfor Kina. Kina er blitt anklaget for å holde utenlandske selskaper ute av hjemmemarkedet, samtidig som kinesiske aktører tar en dominerende posisjon i viktige næringer innen ren energi og teknologi internasjonalt. Belgias utenriksminister Maxime Prévot har nylig tatt til orde for at EU må håndtere overkapasitet fra Kina, og pekte særlig på bransjer som metall, bilproduksjon og kjemikalier.
