Solkraften stuper ved solnedgang – nå bygger India et gigantisk pumpekraftverk på 1,35 GW

5 min lesing

India bygger ut sol- og vindkraft i et tempo få andre land kan matche. Likevel gjenstår en av strømnettets største utfordringer: Produksjonen varierer. Når solen går ned og vinden løyer, kan tilgangen på kraft falle brått.

I skogkledde åser i delstaten Andhra Pradesh er et stort energiprosjekt nå under bygging for å møte nettopp dette problemet. Løsningen er ikke en ny batteriteknologi, men en velprøvd metode som har eksistert lenge før litium-ion: pumpekraft, ofte omtalt som et vannbatteri. Målet er å lagre nok energi til å kunne levere strøm tilsvarende årsforbruket til rundt tre millioner indiske husholdninger.

Utbyggingen av fornybar energi skaper et grunnleggende spenningsforhold i kraftsystemet. Sol og vind er væravhengige, og uten tilstrekkelig lagring blir et nett med høy andel variabel produksjon mer sårbart. Derfor øker investeringene i lagring i stor skala, der pumpekraft fortsatt er den mest utbredte formen globalt.

Prinsippet er enkelt: Når det er mye billig kraft tilgjengelig, brukes strømmen til å pumpe vann opp til et reservoar i høyden. Når etterspørselen stiger, slippes vannet ned igjen gjennom turbiner som produserer elektrisitet. Slik fungerer anlegget som et oppladbart energilager i landskapet.

Prosjektet, kjent som Upper Sileru, planlegges med ni reversible turbinenheter på 150 MW hver. Samlet effekt blir 1,35 GW, noe som vil plassere anlegget blant de største pumpekraftverkene i India når det står ferdig. Planlagt ferdigstillelse er i 2030.

GE Vernova har fått kontrakt på utstyr gjennom Megha Engineering & Infrastructures Limited. Selskapet skal levere vertikale, reversible Francis-turbiner, utviklet for høy virkningsgrad, fleksibel drift og lang levetid. Turbinene er konstruert for å kunne veksle raskt mellom å lagre energi og å produsere strøm.

Evnen til å skifte drift raskt er sentral for verdien i strømnettet. Midt på dagen kan solkraft presse prisene ned og skape overskudd i systemet, og da kan anlegget bruke strøm til pumping. Når kveldsforbruket øker samtidig som solproduksjonen faller, kan kraftverket reversere prosessen og levere strøm tilbake til nettet. Den raske responsen kan også bidra til å stabilisere nettfrekvensen, som er en viktig indikator på driftssikkerhet.

Kontrakten omfatter mer enn selve leveransen av turbiner. GE Vernovas ansvar inkluderer også ingeniørarbeid, design, produksjon, testing, transport, oppfølging ved installasjon og støtte under igangkjøring. Arbeidet skal i stor grad støttes av selskapets eksisterende virksomhet i India, som omfatter flere teknologi- og produksjonsmiljøer og en arbeidsstyrke på over 10.000 ansatte, inkludert mer enn 3.000 ingeniører.

Upper Sileru er ikke første gang GE Vernova og Megha Engineering & Infrastructures Limited samarbeider om pumpekraft. Partene jobber også sammen om Kundah-prosjektet, der det leveres fire pumpekraftenheter på 125 MW med fast hastighet. Upper Sileru innebærer imidlertid en betydelig oppskalering.

GE Vernova oppgir at selskapet har rundt 30 prosent av verdens installerte pumpekraftkapasitet og en utviklingsportefølje på over 3 GW. For Megha Engineering & Infrastructures Limited beskrives prosjektet som en viktig milepæl for utviklingen av ren energi i India, og som et uttrykk for økende tro på at pumpekraft kan få en sentral rolle i fremtidens kraftsystem.

Langvarig energilagring i stor skala er vanskelig å erstatte. Batterilagring har vokst raskt, men litium-ion-løsninger taper kapasitet over tid og møter praktiske begrensninger når størrelsen blir svært stor. Pumpekraft har til sammenligning lav degradering og kan levere stabil drift i flere tiår, noe som blir stadig mer verdifullt i kraftnett med økende andel sol- og vindkraft.

Prosjektet ventes også å gi lokale arbeidsplasser og bidra til kompetanseutvikling i den flerårige byggefasen, som gir en økonomisk effekt i tillegg til energigevinsten.

Samtidig er ikke pumpekraft en universalløsning. Det krever riktig geografi, tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på vann, og lange byggetider. Målet om ferdigstillelse i 2030 illustrerer nettopp disse rammene.

Ettersom Indias sol- og vindkapasitet fortsetter å vokse, vil presset for å bygge lagring i tilsvarende skala øke. Upper Sileru er ett svar på dette behovet. Dersom anlegget leverer som planlagt, kan det også bli en modell for flere tilsvarende prosjekter i årene som kommer.

Del denne artikkelen
Journalist
Jeg er journalist med spesialisering innen energi og klima. Jeg dekker utviklingen innen fornybar energi, klimapolitikk og bærekraft, og forklarer hvordan endringer i energimarkedet påvirker både samfunnet og fremtiden vår.
Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *