Moderne vindturbiner har blitt et tydelig symbol på framtidens energiproduksjon. Likevel var det nettopp et arbeid med å etablere et nytt vindkraftanlegg som nylig førte til et uventet møte med fortiden i området ved Wolfenbüttel i Tyskland.
Arbeidslaget var i gang med å klargjøre et stort område på rundt 93.000 kvadratmeter. Planen var å sette opp 19 store turbiner, og gravearbeidet startet som vanlig. Men allerede ved det første skuffetaket stoppet arbeidet brått.
I jorden lå det ikke bare stein og jordmasser. Arbeiderne oppdaget små, glinsende fragmenter som skilte seg ut, og som tydelig virket bearbeidet. Funnene lå ikke spredt tilfeldig, men samlet i en tett klynge. Det fikk raskt mistanken til å gå i retning av at dette kunne være lagt ned med hensikt.
Dermed ble en høyteknologisk anleggsplass på kort tid forvandlet til en arkeologisk undersøkelse. Fagfolk fra delstatens kulturminnemyndigheter rykket ut og gjennomførte en såkalt blokkløfting, der jord og gjenstander tas opp samlet for å bevare konteksten best mulig. Målet var å sikre både funnene og lagene rundt dem, slik at sporene ikke skulle gå tapt i videre gravearbeid.
Etter hvert som undersøkelsene fortsatte, ble det tydelig at området bar preg av eldre menneskelig aktivitet. I jorden ble det observert tegn som kunne knyttes til tidligere bruk av stedet, blant annet rester som kan stamme fra ildsteder. Hvert jordlag representerte potensielt lange tidsrom, og funnene måtte derfor dokumenteres nøye.
Det som først fremsto som et uidentifisert materiale, ble senere slått fast å være rav. Ifølge kulturminnemyndighetenes omtale var fragmentene ikke råklumper, men rav som var bearbeidet av mennesker. Enkelte biter bar preg av å være formet, og det ble også rapportert om spor som kan tyde på at ravet har vært skåret eller boret.
Slike ravfunn regnes som uvanlige, og rav har historisk hatt stor verdi. At materialet dukker opp i en slik sammenheng, kan peke mot kontakt og utveksling mellom grupper, ettersom rav ofte ble transportert over lange avstander. Myndighetene knytter funnet til aktivitet i bronsealderen i Nord-Europa, og ravet kan ha opprinnelse i områder rundt Østersjøen.
Arkeologene mener nedleggelsen i bakken neppe var tilfeldig. Den tette plasseringen tyder på at gjenstandene kan ha vært deponert med en bestemt hensikt, for eksempel som et ritual eller en symbolsk handling knyttet til datidens forestillingsverden.
Vindkraftprosjektet var ment å produsere fornybar energi, men arbeidet avdekket i stedet et sjeldent innblikk i menneskelig aktivitet tusenvis av år tilbake i tid. Undersøkelsene kan nå gi ny kunnskap om hvem som brukte området, hvilke forbindelser de hadde, og hvorfor ravet ble lagt ned i jorden.
