Meta møter mandag i retten i New Mexico i en pågående sak om barns sikkerhet som kan få enorme økonomiske følger. I den neste fasen av prosessen skal retten vurdere om selskapets praksis kan regnes som en offentlig plage, noe som i så fall kan utløse krav om omfattende endringer i produktene – og kostnader på potensielt flere milliarder dollar.
Sosiale medier-giganten tapte den første delen av saken, som bygger på anklager fra New Mexicos justisminister Raúl Torrez. Han mener Meta ikke har beskyttet barn godt nok mot seksuelle overgripere i appene sine, og at selskapet skal ha villedet publikum om påståtte skadevirkninger ved bruk av tjenester som Instagram og Facebook.
I mars konkluderte en jury i New Mexico med at Meta bevisst brøt delstatens lov om urimelig forretningspraksis. Basert på antall overtredelser ble selskapet dømt til å betale 375 millioner dollar.
Ny runde uten jury
Nå går saken inn i en ny fase, en såkalt benkeforhandling uten jury. Over en periode på tre uker skal dommeren ta stilling til om Metas handlinger har skapt en offentlig plage. Utfallet kan bli krav om endringer som påvirker hvordan tjenestene fungerer.
I en kvartalsrapport opplyste Meta nylig at justisministerens kontor i New Mexico krever rundt 3,7 milliarder dollar i kostnader til utbedring, i tillegg til pålegg som kan innebære store endringer i hvordan selskapet leverer tjenestene sine i delstaten.
For Meta og andre i bransjen omtales rettsoppgjørene som et mulig vendepunkt for sosiale medier, der enkelte eksperter trekker paralleller til tobakksselskapenes rettsproblemer på 1990-tallet. Den gangen måtte store aktører betale milliardbeløp etter anklager om at de hadde villedet offentligheten om risiko og skadevirkninger.
– Det skjedde ikke over natten, men hvis man sammenligner makten tobakksselskapene har i dag med 1980- og 90-tallet, er det knapt sammenlignbart, sier jusprofessor Nikolas Guggenberger ved University of Houston Law Center.
Flere store saker pågår
En annen stor sak ble avgjort i Los Angeles i mars. Der tapte Meta og Googles videotjeneste YouTube en personskadesak der saksøkeren hevdet hun ble avhengig av apper som Instagram og YouTube som barn.
I den saken kom juryen fram til at uaktsomhet fra Meta og YouTube var en vesentlig faktor i saksøkerens alvorlige psykiske helseplager. Selskapene ble dømt til å betale totalt 6 millioner dollar i erstatning og straffeskadeserstatning, der Meta ble holdt ansvarlig for 70 prosent av beløpet.
Meta, YouTube, TikTok og Snap er også involvert i en omfattende føderal sak i Northern District of California. Den omfatter lignende påstander om at selskapene skal ha villedet forbrukere og utviklet tjenester med funksjoner som kan fremme usunne og avhengighetsskapende bruksmønstre hos barn og tenåringer. Rettssaken, som involverer hundrevis av skoledistrikter, er ventet å starte 15. juni.
– Denne saken vil ikke bare avgjøre om New Mexico kan få store rettsmidler, men fungerer også som en slags første test for teorien mange skoledistrikter bygger på i føderal domstol, sier jussprofessor Adam Zimmerman ved University of Southern California Gould School of Law.
Kan kreve aldersverifisering og endrede algoritmer
Myndighetene i New Mexico ønsker at Meta skal bygge om appene sine med tiltak som mer effektiv aldersverifisering, endringer i anbefalingsalgoritmer som ikke går på bekostning av barns velferd, og andre tilpasninger. Torrez har sagt at målet er å endre hvordan Meta i praksis får lov til å operere i delstaten.
Delstaten ber også om en uavhengig overvåker som skal kontrollere at Meta følger eventuelle pålegg. Torrez har begrunnet dette med at myndighetene mener selskapet ikke kan stoles på til å regulere seg selv.
Meta avviser kravene og mener de er urealistiske.
– Kravene er teknisk upraktiske, umulige for noe selskap å oppfylle og ser bort fra internettets realiteter, sa en talsperson for Meta i en uttalelse.
Talspersonen la til at dersom det ikke finnes en gjennomførbar løsning, kan Meta i ytterste konsekvens vurdere å stenge tilgang til plattformene for brukere i New Mexico.
Offentlig plage som juridisk strategi
New Mexico har tidligere brukt «offentlig plage» i store saker. Delstatens assisterende justisminister James Grayson pekte nylig på en rettsprosess knyttet til opioidkrisen, der myndighetene i 2022 tok et oppgjør med Walgreens i Santa Fe. Den saken endte senere med et forlik på 500 millioner dollar.
Meta har omtalt New Mexicos strategi som feilslått og mener den overser at tenåringer bruker en lang rekke andre apper hver dag. Selskapet sier samtidig at det allerede har innført mange av sikkerhetstiltakene delstaten etterspør, og viser til at det siste året er lansert 13 sikkerhetstiltak.
Guggenberger mener en utfordring for saksøkerne blir å beskrive hvordan skadene rammer tredjeparter i delstaten. Han peker på at offentlig-plage-søksmål tradisjonelt har handlet om fysiske forhold, og at jurister nå forsøker å teste denne tilnærmingen i den digitale sfæren.
Saken inngår også i en bredere trend der saksøkere prøver nye juridiske strategier mot store teknologiselskaper. Kritikerne mener selskapene lenge har unngått ansvar, blant annet på grunn av bestemmelsen Section 230 i Communications Decency Act, som ofte gir nettplattformer vern mot søksmål knyttet til innhold lagt ut av brukere.
Zimmerman har tidligere sagt at dersom teknologiselskapene fortsetter å tape, kan de til slutt forsøke å få sakene helt til USAs høyesterett. I disse sakene er argumentet fra saksøkerne ikke først og fremst hva som skulle vært fjernet av innhold, men at selve systemet og produktutformingen er skadelig.
