De nordiske landene har i mange år blitt sett på som et attraktivt sted å bygge datasentre, takket være stabilt klima og mye fornybar energi. Nå vurderer flere å sette grenser for videre vekst, fordi strømbehovet øker raskt og presser kraftsystemene.
Danmark står i sentrum for debatten. Landet har innført en midlertidig pause for nye avtaler om nettilknytning, etter en kraftig økning i forespørsler om kapasitet. Samtidig pågår arbeidet med å danne ny regjering, noe som gjør at nye politiske avklaringer lar vente på seg.
Motstand mot nye datasentre vokser også andre steder i verden, særlig på grunn av energibruken. Enkelte områder har vurdert eller diskutert byggestopp. I Europa har Nederland og Irland tidligere hatt full stans i nye datasentre, men begge har senere lettet på restriksjonene under bestemte vilkår. Presset på strømnettene sprer seg nå i flere land, blant annet fordi utbygging av kunstig intelligens kommer på toppen av en allerede økende elektrifisering.
Energipolitikkens «hunger games»
I mars innførte den statlige danske systemoperatøren Energinet en midlertidig pause i nye avtaler om nettilknytning. Bakgrunnen var det Energinet omtaler som en «eksplosjon» i forespørsler om kapasitet. Om lag 60 gigawatt med prosjekter venter på nettilknytning, langt over Danmarks toppbelastning på rundt 7 gigawatt.
Datasentre utgjør nær en fjerdedel av de potensielle nye prosjektene i køen, tilsvarende rundt 14 gigawatt, ifølge Energinet.
En forlengelse av pausen kan ikke utelukkes, sier administrerende direktør Henrik Hansen i bransjeorganisasjonen Data Center Industry Association. Han mener det er nødvendig å forholde seg til hva som faktisk er tilgjengelig i nettet.
– Vi må være realistiske og se på hva som faktisk er tilgjengelig. Det er ikke mulig å inngå tilknytningsavtaler i alle retninger når strømmen ikke er der, sier han.
Hansen beskriver situasjonen som en «fantasikø», der avstanden mellom kapasiteten som finnes og kapasiteten det søkes om, blir stadig større. Han mener det trengs tydeligere kriterier for hvem som skal prioriteres, og at man bør vurdere modenhet i prosjektene, reelle investeringsbeslutninger, kunder og samfunnsnytte.
Debatten kan i praksis handle om hvilke behov som skal veie tyngst. I Nederland har diskusjonen i perioder blitt satt på spissen som et valg mellom et datasenter eller et sykehus.
Sebastian Schwartz Bøtcher, salgsdirektør i Danmark i Schneider Electric, har omtalt diskusjonen som energipolitikkens «hunger games» mellom datasentre og andre virksomheter. Han har argumentert for at man ikke bør peke ut enkeltbransjer, men heller etablere flere køer basert på tydelige kriterier.
Energinet opplyser at pausen i utgangspunktet varer i tre måneder, eller til selskapet har gjennomført en full oversikt og fått på plass tiltak som kan øke kapasiteten. For å kunne prioritere mellom de mange forespørslene, peker Energinet på behovet for nye politiske avtaler og justeringer i regelverket.
Siden Danmark nylig har hatt valg og arbeider med regjeringsdannelse, er det foreløpig ikke tatt politiske beslutninger. Klima- og energidepartementet har ikke kommentert saken.
Før valget uttalte energiminister Lars Aagaard til danske medier at han ville undersøke om danske kunder kan få prioritet i nettkøen, slik at datasentre havner lenger bak. Han pekte på at datasentre og batteriparker kan ta mye av den tilgjengelige nettkapasiteten.
Frykter å bli hengende etter
Representanter fra store teknologiselskaper og datasenteraktører mener det er blitt vanskeligere å etablere seg uten lokal debatt og motstand. På en konferanse i København ble det pekt på at lokalsamfunn i større grad enn tidligere reagerer på etablering av store serveranlegg i nærområdet.
Danmark hadde i 2026 om lag 398 megawatt installert datasenterkapasitet, med ytterligere 208 megawatt under bygging, ifølge Data Center Industry Association. Organisasjonen anslår at kapasiteten kan øke med 1,2 gigawatt innen 2030. Store hyperskala-aktører står for rundt 60 prosent av dagens kapasitet.
Google advarer om at langvarig usikkerhet kan få investorer til å se etter andre markeder.
– Du kan bare vente så lenge. Hvis det ikke er noen sikkerhet for at pausen er over om tre måneder, og utfallet er uklart, vil man raskt begynne å se mot andre markeder, sier Diana Hodnett i Google.
Hun mener tempoet i slike flyttinger kan være høyere enn myndigheter og nettselskapene er klar over.
Pernille Hoffmann, nordisk toppleder i Digital Realty, peker på at det som tidligere ble oppfattet som et område med rikelig kraft, nå møter en etterspørsel som ikke er i takt med distribusjonsnettet.
– Tidligere har det alltid vært rikelig med kraft her, så det har aldri vært et problem. Nå ser vi en enorm etterspørsel fra datasentre som ikke henger sammen med kapasiteten i nettet, sier hun.
På spørsmål om den midlertidige pausen kan bli forlenget, svarer hun at hun frykter det kan skje, men håper det ikke blir slik. Hun advarer samtidig om konsekvensene dersom kapasiteten ikke kommer på plass.
– Hvis du ikke kan få AI-belastningen din plassert i Danmark, flytter du den bare et annet sted, og det er det vi vil se, sier Hoffmann.
Hun understreker at dette ikke bare gjelder Danmark, men også Norden samlet, dersom regionen ikke klarer å levere den kapasiteten som trengs for nye KI-løsninger.
Flere håper at Danmarks situasjon kan lede til regelverk som kan bli et eksempel for andre nordiske og europeiske land. Energinets driftsdirektør Soren Dupont Kristensen har omtalt pausen som et mulighetsrom for å tenke nytt om regulering.
Irland lettet på restriksjoner sent i fjor, noe som ifølge Microsoft bidro til et av de mer omfattende rammeverkene i Europa for å håndtere store strømforbrukere.
Microsoft planlegger å investere 3 milliarder dollar i datasenterkapasitet i Danmark mellom 2023 og 2027. Selskapet sier investeringene skjer fordi danske kunder ønsker å lagre og behandle data nærmere hjemmet og under EU-regelverk.
– Vi håper å kunne fortsette å levere den datakraften danske kunder etterspør for sky- og KI-løsninger, for å støtte konkurranseevnen i dansk økonomi og en stadig mer digitalisert samfunnsdrift, sier Alistair Speirs i Microsoft Azure Infrastructure i en uttalelse sendt på e-post.
Han framholder at datasentre er kritisk infrastruktur, og at hovedspørsmålet ikke er om etterspørselen vil avta, men hvor raskt infrastruktur og politikk klarer å ta igjen utviklingen.
