Arbeiderparti-regjeringen vil teste en ny måte å følge opp unge på i Nav, med enklere regler og mer individuelt tilpasset oppfølging. Målet er å få flere raskere i arbeid. Pilotprosjektet er planlagt gjennomført ved to Nav-kontorer i Trondheim.
– Dette er et viktig forsøk for å få flere unge inn i arbeidslivet. Mange faller utenfor tidlig, og konsekvensene kan bli alvorlige. Derfor må vi tenke nytt om hvordan vi møter dem, og her har Nav en nøkkelrolle, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Forslaget til innretning, som nå sendes på høring, går ut på å innføre aktivitetspenger for unge. Ytelsen er ment å kunne erstatte flere av dagens ordninger, og skal rette seg mot unge i Trondheim som trenger hjelp fra Nav for å komme i jobb. Ordningen stiller samtidig krav om aktivitet og medvirkning fra dem som mottar støtte.
Et sentralt grep er at unge i forsøket skal slippe å dokumentere sykdom for å få støtte. Tanken er å senke terskelen for hjelp og få flere i gang med arbeid, tiltak eller annen aktivitet tidligere.
– Vi bruker for mye tid på å kartlegge hvor syke ungdommene er, hvilke diagnoser de har og hvilke ytelser de har krav på, for så å forvente at de raskt skal ut i arbeid. Det er lite effektiv bruk av tiden til de ansatte i Nav, og det er lite motiverende for ungdommene. Vi må ha mer oppmerksomhet på hva folk faktisk kan bidra med. Dette må vi gjøre bedre i Nav, og det er nettopp dette de nå skal teste i Trondheim, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Etter planen skal forsøket starte høsten 2026. Ordningen skal evalueres underveis, og innen fire år skal det avgjøres om den skal videreføres eller utvides.
I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 17 millioner kroner til prosjektet. Etter en opptrappingsperiode anslås det at om lag 2.500 unge kan delta i forsøket samtidig.
Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Nav i Trondheim, kommunen, statsforvalteren og nasjonale fagmiljøer i Nav.
– Jeg vil gi ros til Trondheim, som har tatt initiativ til dette arbeidet. De viser hvordan samarbeid og nytenking kan gi bedre løsninger, sier Stenseng.
Bakgrunnen for forsøket er at Nav-systemet i dag ofte oppleves som komplisert. Mange unge må gjennom lange avklaringer før de får konkret hjelp, og krav knyttet til diagnoser kan forsinke både oppfølging og utbetalinger.
Med den nye modellen vil regjeringen prøve ut om et enklere og mindre byråkratisk løp kan bidra til at flere unge kommer i jobb eller utdanning. Samtidig er målet at Nav-ansatte skal få mer tid til tett oppfølging.
I forsøket skal ungdommene få en minsteytelse per år som tilsvarer minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger. For deltakere som allerede har inntekt, skal ytelsen beregnes ut fra denne dersom det gir høyere utbetaling enn minsteytelsen.
Forsøket inngår i ungdomsløftet, som er en del av regjeringens plan for Norge. I 2025 ble et eget ungdomsprogram startet ved sju Nav-kontorer, og regjeringen inngikk også en avtale med partene i arbeidslivet, organisasjoner og bedrifter for å få til en felles satsing på unge.
– Over 110.000 personer under 30 år står i dag utenfor arbeid og utdanning, og over 22.000 mottar uføretrygd. Dette vil regjeringen gjøre noe med. Derfor har regjeringen satt i verk flere tiltak for å få flere unge i jobb og aktivitet. Jeg er spent på resultatene fra dette prosjektet, og jeg håper det vil bidra til å gi flere unge sjansen til å vise fram hva de har å bidra med, sier Stenseng.
