Store deler av EUs omfattende handelsavtale med den latinamerikanske Mercosur-blokken trådte i kraft fredag. Men selv om tollkutt og nye markedsmuligheter nå begynner å gjelde, er den politiske kampen om avtalen langt fra over.
Forhandlingene startet allerede i 1999 og har gjennom årene vært preget av gjentatte tilbakeslag. I Brussel har mange stilt spørsmål ved om avtalen, som i praksis skal knytte sammen et frihandelsområde med rundt 720 millioner innbyggere, noen gang ville bli realitet.
Europakommisjonen har valgt å sette handelsdelen av en bredere partnerskapsavtale med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay i midlertidig verk. Den endelige ratifiseringen kan imidlertid ta vesentlig lengre tid, etter at Europaparlamentet stemte for å sende avtalen til juridisk vurdering i EU-domstolen.
– Midlertidig iverksetting markerer et kvalitativt skifte i forholdet mellom EU og Mercosur. Etter mer enn to tiår begynner avtalen nå å få praktisk effekt, sier Uruguays EU-ambassadør Pablo Sader.
– Samtidig må 1. mai ses i et tydelig perspektiv: Dette er ikke sluttpunktet, men starten på en ny fase, sier han.
Splittelse i EU: Bilindustri mot landbruk
Avtalen har lenge vært et stridstema internt i EU. Tyskland har vært en av de tydeligste pådriverne, særlig for å styrke eksporten av biler og maskiner. Frankrike og Polen har på sin side vært blant de mest kritiske, av frykt for at billig storfekjøtt og fjørfe fra Brasil og Argentina skal presse prisene og ramme sterke landbruksnæringer i Europa.
Frankrikes president Emmanuel Macron grep inn tidlig i 2024 for å bremse prosessen. Senere valgnederlag svekket imidlertid hans politiske handlingsrom, og Kommisjonens president Ursula von der Leyen fortsatte arbeidet med å få avtalen på plass. Mot slutten av 2024 møtte hun Mercosur-lederne, og etter en siste runde med forhandlinger ble avtalen signert i januar i år.
Flertallet som ønsket avtalen, anført av Tyskland, hadde støtte nok til å be Kommisjonen om å iverksette handelsdelen. Von der Leyen gikk videre med dette, selv etter at Europaparlamentet med knapp margin ba om en juridisk gjennomgang.
Tollkutt på over 90 prosent av eksporten
Avtalen innebærer at toll på mer enn 90 prosent av EUs eksport til Mercosur gradvis skal fjernes. Det gjelder blant annet biler, legemidler, vin og brennevin, samt olivenolje. I tillegg skal enkelte ikke-tariffære hindre, som krav til merking, bygges ned. Offentlige innkjøpsmarkeder skal også åpnes mer, slik at EU-selskaper i større grad kan konkurrere om statlige kontrakter i Mercosur-landene.
Europakommisjonen anslår at EUs eksport til regionen kan øke med 39 prosent fram mot 2040, til rundt 50 milliarder euro.
Samtidig advarer bransjeaktører om at effektene vil komme gradvis. Ifølge Oliver Richtberg, som leder utenrikshandelsarbeidet i den tyske ingeniør- og maskinindustriforeningen VDMA, vil de fleste tollkuttene fases inn over 10 til 15 år. Det betyr at de økonomiske virkningene i stor grad vil bli tydelige på mellomlang og lang sikt.
Noen produkter får likevel umiddelbar effekt. Fransk Champagne og andre musserende viner er nå tollfrie, der tollen tidligere var 20 prosent.
Storfe: Kvoter og fortsatt høy toll over taket
På landbrukssiden er det også lagt inn begrensninger. Mercosur-eksport av storfekjøtt til Europa får redusert toll til 7,5 prosent for de første 99.000 tonnene årlig. Volumer over dette nivået vil fortsatt ilegges 40 prosent toll.
– Den første delen av landbrukskvotene vil bli gjennomført på begge sider, og knapt noen vil merke det. Det vil i alle fall ikke gi en synlig effekt i EU-markedet for storfekjøtt, sier Rupert Schlegelmilch, tidligere Kommisjon-tjenestemann og en av forhandlerne bak avtalen.
Juridisk gjennomgang kan forsinke endelig ja
Selv om handelsdelen nå er satt i verk, kan den fullstendige partnerskapsavtalen bli forsinket betydelig. Europaparlamentets krav om juridisk vurdering betyr at det kan ta opptil to år før parlamentet kan stemme endelig over hele avtalen. I tillegg må nasjonalforsamlingene i alle EUs 27 medlemsland ratifisere avtalen.
– Europa kan være trygt på at innen parlamentet tar sin endelige beslutning, vil avtalen allerede ha gitt økonomiske og politiske resultater, sier Bernd Lange, tysk sosialdemokrat og leder av Europaparlamentets handelskomité.
Handelskommissær Maroš Šefčovič mener avtalen vil tåle den juridiske testen, og viser til at mange av spørsmålene som nå reises, tidligere ble vurdert i forbindelse med EUs handelsavtale med Singapore.
Dersom EU-domstolen eller lovgiverne til slutt skulle avvise avtalen, må Kommisjonen i praksis tilbake til start med nye forhandlinger og en ny modell.
Press fra Kina – og nye land som banker på døren
Et argument for å få avtalen på plass raskt er endringer i verdenshandelen. Kina har allerede passert EU som Mercosurs viktigste handelspartner. Ifølge Šefčovič er det en situasjon EU ikke har råd til å forsterke.
Samtidig kan avtalen påvirke utviklingen i regionen. Colombia og Panama skal ha vist interesse for å knytte seg tettere til Mercosur. Venezuela, som ble suspendert i perioden under Hugo Chávez, vurderer også en retur, mens Bolivia skal gjøre stille framgang i retning av tettere tilknytning.
En kilde nær António Costa, presidenten for Det europeiske råd, sier at utvidede partnerskap kan være et virkemiddel for å styrke flere regionale integrasjonsprosjekter.
