Formålet med rapporten er å gi eit systematisk og kunnskapsbasert bilete av kva som skjer i åra mellom fullført vidaregåande opplæring og oppstart i høgare utdanning. Rapporten ser på overgangsmønster og aktivitetar i perioden før ein eventuelt byrjar å studere, blant elevar som gjekk ut av vidaregåande med studiekompetanse.
Analysen tek utgangspunkt i elevar som fullførte vidaregåande med studiekompetanse i 2018, og følgjer dei fram til 2024. Rapporten undersøker kven som går direkte vidare til høgare utdanning, kven som ventar i nokre år, og kven som ikkje startar i høgare utdanning i løpet av måleperioden. Det blir gjort ei årleg kartlegging av aktivitetar som lønna arbeid, førstegongsteneste, privatisteksamen, folkehøgskule og andre utdanningsaktivitetar.
Totalt blir 37 700 ordinære elevar som fullførte med studiekompetanse i 2018, følgde i materialet. 98 prosent var 21 år eller yngre, og kvinner utgjorde nær seks av ti.
Etter oppnådd studiekompetanse i 2018 hadde fire av ti direkte overgang til høgare utdanning, det vil seie at dei starta hausten 2018. Direkte overgang var mest vanleg blant elevar som var 22 år eller eldre, kvinner, personar med innvandrarbakgrunn, dei som hadde foreldre med utdanning på grunnskulenivå, og dei som brukte fleire år på å fullføre vidaregåande. Samstundes viser rapporten at elevar som fullførte på normert tid (tre år), oftare hadde eitt eller fleire års opphald før dei starta i høgare utdanning.
Fram til og med hausten 2020 hadde 84 prosent av elevane byrja i høgare utdanning. Dei som starta etter dette, blir rekna som å ha sein overgang. Personar med sein overgang utgjer 3 150 av dei 37 700 som fekk studiekompetanse i 2018. I tillegg starta 2 800 aldri i høgare utdanning i perioden 2018–2024. Samla tyder funna på at eit stort fleirtal av dei som går ut av vidaregåande med studiekompetanse, likevel startar i høgare utdanning innan sju år.
Rapporten ser på kvar haust elevane enno ikkje hadde byrja å studere, og kartlegg kva som var hovudaktiviteten deira. Det kjem fram ulike mønster, mellom anna at eldre personar oftare var NEET (ikkje i arbeid, utdanning eller arbeidsmarknadstiltak) eller var i annan utdanning hausten etter at dei fekk studiekompetanse, samanlikna med yngre personar.
Førstegongsteneste og folkehøgskule var typiske aktivitetar for mange hausten 2018 og 2019. I åra som følgde, var det særleg sysselsetting og annan utdanning som auka mest som hovudaktivitet blant dei som enno ikkje hadde starta i høgare utdanning.
Blant dei som venta minst tre år med å starte i høgare utdanning, var det vanlegast med kombinasjonar av sysselsetting, førstegongsteneste og privatisteksamen som hovudaktivitet haust etter haust. Dette var hovudaktivitetar for vel ein av tre med sein overgang. For dei som aldri starta i høgare utdanning i måleperioden, viser rapporten at 20 prosent var sysselsette hausten 2018, 2019 og 2020.
Rapporten peikar òg på skilnader i hovudaktivitet avhengig av kor sein overgangen til høgare utdanning var. Det var meir vanleg å vere privatist hausten 2021 og 2022. For dei som starta i høgare utdanning i 2023 og 2024, hadde dei fleste sysselsetting som hovudaktivitet året før oppstart, med høvesvis 61 og 62 prosent.
Ser ein på ei fullteljing av aktivitetar, var sysselsettinga generelt høg blant dei med sein overgang. Mellom 75 og 84 prosent var i arbeid året før dei byrja i høgare utdanning.
Rapporten viser samstundes at personar med sein overgang i liten grad søker seg inn på høgare utdanning. Av dei som ikkje hadde byrja innan hausten 2021, søkte 28 prosent om opptak det same året, og delen som søker, fell gradvis for kvar haust. Blant dei som hadde sein overgang og starta hausten 2021 og 2022, hadde likevel meir enn seks av ti søkt om opptak også året før.
