Europa forsøker å hindre energimangel i kjølvannet av krigen i Iran, men har støtt på et uventet problem: Myndighetene vet ikke hvor mye drivstoff kontinentet faktisk har tilgjengelig.
Situasjonen forverres av at konflikten presser opp kostnadene for fossilt brensel og samtidig truer leveranser som passerer gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste ruter for olje og gass. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har advart om at de høyere energiprisene koster EU store beløp hver dag, mens USA forbereder seg på et scenario som kan skape langvarige forstyrrelser i de globale energimarkedene.
Tobias Meyer, konsernsjef i DHL Group, pekte nylig på at Europa har oversikt og leveranseforpliktelser et stykke frem i tid, men at bildet deretter blir uklart. Han understreket at strategiske reserver finnes, men at det er begrenset innsyn i hvor mye som faktisk er tatt ut.
EU-landene står ikke helt uten informasjon. Data om statlige olje- og gassreserver er ofte relativt åpne og oppdaterte, og nasjonale myndigheter møtes jevnlig for å dele situasjonsbilder. Enkelte selskaper opplyser også av og til om egne lagre. Likevel er oversikten mangelfull når det gjelder de kommersielle lagrene som utgjør en betydelig del av totalen.
Det skaper en blind sone for beslutningstakere som må vurdere når tilgangen kan bli kritisk. Konsekvensen kan bli at knapphet oppdages for sent, eller at krisetiltak må tas på grunnlag av ufullstendige tall.
Ber om bedre overvåking i sanntid
På et toppmøte nylig løftet ministre fra blant annet Belgia, Nederland og Spania behovet for mer koordinert overvåking og analyse i nær sanntid, særlig for raffinerte produkter. Ifølge referater fra møtet ble det også etterlyst enklere kanaler for rask informasjonsdeling mellom medlemslandene og EU-systemet.
En høytstående tjenesteperson i et europeisk energidepartement beskriver situasjonen slik:
– Vi har svært begrenset markedskunnskap og data for gass og olje. Kunnskapen om hva som settes i omløp, hva som tas ut, og hva som sendes via ulike ruter, er utilstrekkelig. Det er helt klart mangel på markedsmonitorering.
Raffinerte drivstoff er den store utfordringen
Det er særlig vanskelig å få et klart bilde av raffinerte produkter som diesel og jetdrivstoff. EU baserer seg i stor grad på statistikk og koordinering mellom medlemslandene, men mye av volumene ligger i spredte, kommersielle lagre på tvers av bransjer. Mange selskaper er tilbakeholdne med å dele forretningssensitiv informasjon de ikke er pålagt å rapportere.
Selv tallene fra Det internasjonale energibyrået kan derfor være begrensede. En tjenesteperson i EU-systemet peker på at kvaliteten på oversikten i praksis avhenger av hvilke opplysninger som faktisk blir delt.
– I en ideell verden ville vi hatt tilgang til perfekt informasjon. Men til slutt er den bare så god som informasjonen vi får. Og jeg har hørt kolleger ta opp den samme bekymringen: Vi håper vi har de riktige tallene.
Kommisjonen vil etablere Fuel Observatory
Etter at krigen startet, har energiministre bedt EU-kommisjonen styrke evnen til å kartlegge drivstofftilgangen i alt fra underjordiske lageranlegg og tankparker i havner til depoter ved flyplasser og langs sentrale rørledninger.
Kommisjonen har selv erkjent at det finnes et informasjonsgap, og har presentert planer om et Fuel Observatory. Målet er å følge EU-produksjon, import, eksport og lagernivåer for transportdrivstoff. Hvordan ordningen konkret skal fungere, er fortsatt uavklart.
Gass er enklere å følge enn drivstoff
Naturgass er enklere å spore enn drivstoff, selv om bildet heller ikke er fullstendig. Etter energikrisen som fulgte Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, må EU-landene fylle gasslagrene til et fast nivå før vinteren. Det gir myndighetene bedre oversikt over volumene i lagrene, men fortsatt mindre innsyn i løpende strømmer, handel og grensekryssende flyt.
For petroleumsprodukter finnes det statistikk, men oppdateringene kommer sjeldnere enn det dagens situasjon skulle tilsi. En analytiker peker på at den siste relativt komplette oversikten for EU-nivå i stor grad stammer fra starten av året. Den gang oppfylte de fleste land kravet om å ha minst 90 dagers beredskapslager, men sammensetningen var i stor grad råolje, diesel og innsatsvarer, mens andelen bensin og jetdrivstoff var mer begrenset.
En annen høytstående tjenesteperson i et energidepartement oppsummerer utfordringen slik:
– Vi vet hva de bør ha på lager. Men hva de faktisk har til enhver tid, er noe vi egentlig ikke kan vite.
For raffinerte produkter blir det enda mer komplisert, blant annet fordi volumene ofte holdes av private aktører som ikke ønsker å dele detaljer.
En representant for bransjeorganisasjonen FuelsEurope peker samtidig på at det kan være problematisk å etterspørre slik informasjon, fordi det kan komme i konflikt med konkurranseregelverket.
Lavere gasslagre og urolig logistikk
Samtidig er det som faktisk er kjent, ikke nødvendigvis betryggende. Europas gasslagre var lave allerede før konflikten i Iran, etter store uttak gjennom vinteren. Å fylle opp igjen er avhengig av markedsaktører som normalt lagrer når prisene er lavere, og selger når prisene stiger. Krigen kan snu denne logikken på hodet og gjøre påfyll dyrere og mer krevende.
Konflikten har også endret globale energistrømmer. Analytikere peker på at tankskip i større grad går direkte fra leverandører som Vest-Afrika og USA til Asia, i stedet for å gå via Europa. Leveransene til Europa kan fortsatt ligge innenfor historiske normalnivåer, men det betyr ikke at kontinentet får utnyttet all ekstra kapasitet som ellers kunne vært tilgjengelig.
Satellitter hjelper for råolje – ikke for jetdrivstoff
For råolje finnes det metoder som gir relativt rask oversikt. Markedsaktører bruker blant annet satellittbilder for å anslå hvor fulle enkelte typer lagertanker er. Slike metoder dekker store deler av global lagringskapasitet, men ikke alt, og enkelte anlegg kan være vanskelig å overvåke.
For jetdrivstoff er situasjonen mer krevende. Lagringstypen gjør at satellittbaserte estimater blir mindre treffsikre, og mye av informasjonen bygger på frivillige opplysninger fra selskaper. Mangelen på åpenhet har bidratt til løpende uenighet om hvor store volumene faktisk er.
Noen produkter er lettere å måle
Andre raffinerte produkter og innsatsvarer kan være enklere å følge, blant annet fordi det finnes hyppigere markedsundersøkelser i enkelte regioner. Slike data kan gi et bedre bilde av utviklingen, men også her understrekes det at tallene må behandles med varsomhet, siden de bygger på frivillig rapportering og ufullstendig dekning.
Kan komme tiltak, men ingen beslutning ennå
Til tross for de betydelige datagapene er det foreløpig uklart om EU vil innføre regler som pålegger mer løpende rapportering om kommersielle drivstofflagre. Samtidig vurderer EU-kommisjonen midlertidige lettelser i enkelte regelverk, mens energiselskaper advarer om risiko for forsyningsproblemer.
EU kan forsøke å dempe konsekvensene gjennom koordinering og felles innkjøpskraft, men hvor stor effekt det vil ha i en uforutsigbar krigssituasjon, er omstridt. Det som likevel fremstår tydelig, er at Europas utfordring ikke bare handler om tilgang på energi – men også om mangelen på et presist, oppdatert situasjonsbilde av hva som faktisk finnes på lager.
