Belgia vurderer å nasjonalisere deler av landets atomkraftsektor for å holde liv i en aldrende reaktorpark som ellers var på vei mot nedstengning. Det opplyste statsminister Bart De Wever torsdag.
Ifølge De Wever vil regjeringen utrede en full overtakelse av Belgias sju atomreaktorer. Samtidig settes planene om å demontere fem reaktorer som ble stengt mellom 2022 og 2025 på pause. Det betyr at myndighetene vil beholde muligheten til å forlenge driftstillatelser, eller i enkelte tilfeller vurdere en oppstart på nytt.
Utspillet illustrerer en større utvikling i Europa: Myndighetene tar en mer aktiv rolle i kjernekraft, samtidig som private aktører vegrer seg for kostnadene og risikoen som følger med drift av gamle anlegg og investeringer i nye.
Denne kursendringen kommer i en periode der EU satser tungt på elektrifisering, fornybar energi og kjernekraft for å redusere avhengigheten av importert fossil energi. De siste månedene har energiprisene også vært presset opp som følge av økt geopolitisk uro og høyere risiko i globale energimarkeder.
– Vi må redusere vår overavhengighet av importerte fossile brensler og styrke vår egen, rimelige og rene energiforsyning. Fra fornybart til kjernekraft, med full respekt for teknologinøytralitet, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag.
Belgia har allerede snudd i kjernekraftpolitikken. I fjor vedtok landets nasjonalforsamling å skrote en planlagt utfasing av atomkraftproduksjon.
Den nye linjen kan bidra til at Belgia når målet om å sikre rundt 4 gigawatt kjernekraftkapasitet innen 2040, ifølge Sylvain Cognet-Dauphin, senioranalytiker i konsulentselskapet S&P Global.
– Det finnes to måter å nå det målet på: å bygge ny kjernekraft, som tar tid, eller å starte opp igjen og forlenge levetiden til eksisterende anlegg, sier Cognet-Dauphin. – Det blir neppe noen betydelig levetidsforlengelse eller nybygg uten betydelig statlig involvering.
Å forlenge driftstiden til gamle reaktorer eller starte opp igjen nylig stengte enheter innebærer store investeringer og høy risiko. Cognet-Dauphin peker på at private operatører ofte må håndtere milliardbeløp, i tillegg til usikkerhet knyttet til bygging, avfallshåndtering og politiske rammevilkår.
I liberaliserte kraftmarkeder, der inntektene kan svinge, vil slike prosjekter vanligvis kreve statlig støtte eller avtaler som fordeler risiko mellom staten og selskapene.
Belgia er ikke alene om å tenke nytt. Flere europeiske land forlenger driftstiden til reaktorer eller vurderer om tidligere vedtatte nedstengninger bør omgjøres. På et kjernekrafttoppmøte i Paris i mars omtalte von der Leyen Europas tidligere tilbaketrekning fra kjernekraft som en strategisk feil, fordi den ifølge henne økte avhengigheten av fossilimport.
– Nedleggelser av kjernekraft regnes ikke lenger som en hovedretning i Europa, sier Cognet-Dauphin. – Det er en stor helomvending sammenlignet med for 10 eller 15 år siden.
Han viser til at staten allerede spiller en sentral rolle i flere land. I Frankrike er energiselskapet EDF statseid, og i Polen er kjernekraftplanene i stor grad statlig styrt.
Samtidig har uro i viktige transportårer for energi bidratt til høyere priser internasjonalt, noe som forsterker debatten om Europas sårbarhet for globale olje- og gassmarkeder. Belgiske myndigheter har også signalisert at de ønsker tiltak som kan dempe drivstofforbruket, mens energikrisen i regionen trekker ut i tid.
