Den europeiske sentralbanken går inn i rentemøtet torsdag uten noen enkle valg. Krigen i Iran sender sjokkbølger gjennom energimarkedene, og konsekvensene merkes allerede i eurosonens økonomi.
Markedet venter i stor grad at ECB lar renten ligge nå, og at banken først tar en tydelig beslutning i juni. Da vil sentralbanken ha mer data å støtte seg på, og bedre grunnlag for å vurdere om rentehevinger er nødvendig for å hindre at dyrere energi utvikler seg til en bredere og mer varig inflasjonsbølge.
Samtidig har energiprisene skutt i været. Referanseprisene på både olje og gass i Europa er ifølge tallene omtalt i saken opp nær 50 prosent sammenlignet med nivåene før den USA-israelske krigen mot Iran.
Usikkerheten gjør rentevalget vanskelig
ECB-sjeføkonom Philip Lane pekte nylig på at det først blir mulig å avgjøre om prisøkningen er midlertidig når det er mer klarhet i hvor lenge konflikten varer. Akkurat det virker vanskelig å anslå så lenge situasjonen forblir fastlåst.
Nye indikatorer har heller ikke bidratt til å dempe bekymringen. Europakommisjonens månedlige undersøkelse blant bedrifter og husholdninger, publisert onsdag, viser at tilliten faller bredt. Undersøkelsen gir også signaler om at mange bedrifter planlegger å øke prisene i månedene som kommer, noe som kan holde inflasjonen oppe.
Tirsdag viste ECBs egen forbrukerundersøkelse at inflasjonsforventningene har steget kraftig. Husholdningene ser nå for seg 4,0 prosent inflasjon de neste 12 månedene, opp fra 2,5 prosent i februar. Forventningene tre år frem i tid økte til 3,0 prosent, klart over ECBs inflasjonsmål på 2 prosent.
Lagarde må balansere budskapet
Inntil ECB er klar til å ta en endelig beslutning, forsøker president Christine Lagarde og resten av ledelsen å holde to hensyn i luften samtidig: De må signalisere at flere rentehevinger fortsatt er mulig for å verne om troverdigheten, men uten å utløse en markedsreaksjon som strammer til finansielle forhold før banken selv ønsker det.
Det er særlig krevende fordi bankenes utlån allerede ser ut til å bli strammere. ECBs kvartalsvise bankundersøkelse, publisert tirsdag, viser at långivere i økende grad strammer inn for nye låntakere.
Likevel blir denne balansegangen stadig vanskeligere, blant annet fordi investorer kan være mindre lydhøre for sentralbankenes signaler enn før.
– Bare se på stakkars Andrew Bailey i Bank of England. Han sa helt tydelig i starten av måneden at han ikke mente det var nødvendig å heve renten. Og markedene ignorerte ham fullstendig, sier ING-økonom James Smith.
Smith mener forventningene i stor grad styres av oljeprisen akkurat nå, og lite annet. Prisene har svingt kraftig siden begynnelsen av mars, i takt med endringer i utsiktene for handel gjennom Persiabukta og tilgang på energi og andre viktige råvarer.
Juni peker seg ut – men markedet priser inn mer
Flertallet av økonomer venter at ECB håndterer inflasjonssjokket med begrensede grep på kort sikt. Mange ser for seg en første renteheving på 25 basispunkter i juni, basert på nye prognoser for vekst og inflasjon fra ECBs stab. Noen tror på ytterligere en heving senere i år, men antar at innstrammingen kan bli reversert innen utgangen av 2027.
Pantheon Macroeconomics’ sjeføkonom Claus Vistesen mener rentehevinger i juni og juli er den minst konfliktfylte veien videre.
– Beslutningstakerne vil håpe at dette gir riktig balanse mellom å ikke gjøre noe og en innstrammingssyklus som kaster barnet ut med badevannet ved å utløse en resesjon, sier han.
Investorene ser imidlertid ut til å vente en noe mer offensiv linje. Etter de siste tallene har markedet økt innsatsen, og priser nå inn tre rentehevinger på 25 basispunkter i løpet av året.
Alt handler om Iran
Nå rettes oppmerksomheten mot Lagarde og pressekonferansen etter møtet torsdag. Spørsmålet er om hun indirekte vil gi støtte til markedets forventninger, eller om hun vil forsøke å dempe dem. Også kommunikasjonen fra USAs sentralbank kan spille inn, ettersom Federal Reserve-sjef Jerome Powell etter planen holder en pressekonferanse onsdag.
Til syvende og sist hviler likevel mye på utviklingen i Iran. ECB kan fremheve at den kan reagere raskt ved behov, men i en situasjon preget av krig, handelsbarrierer og energikrise kan banken i stor grad bare forholde seg til det som skjer.
Energimarkedene styrer tempoet, og oljeprisen setter rammene for rentepolitikken. Samtidig øker bedrifter prisene i et tempo som ikke er sett på over tre år, selv om aktiviteten i økonomien viser tegn til å svekkes. Frankfurt må dermed balansere mellom å fremstå rolig og handlekraftig, uten å bli oppfattet som likegyldig dersom energiprisene fortsetter å presse inflasjonen opp og truer med å gjenta situasjonen fra 2022.
En langvarig energiknapphet kan også knuse håpet hos forbrukere, bedrifter og investorer om raske rentekutt i år.
