Hvis en iPhone eller en Galaxy fikk en skade før, opplevde mange at de i praksis var avhengige av Apple eller Samsung for å få den reparert. Produsentene kontrollerte ofte tilgangen til deler, programvare og diagnostikkverktøy, noe som kunne gjøre det vanskelig og dyrt å få utført rimelige reparasjoner hos uavhengige verksteder.
Misnøyen handler imidlertid ikke bare om mobiltelefoner. Den samme konflikten om hvem som skal kontrollere feilsøking og omprogrammering gjelder i økende grad alt fra biler og oppvaskmaskiner til landbruksmaskiner. Forbrukere og småbedrifter mener flere produkter er blitt mer kompliserte å reparere, og at kostnadene presses opp når produsentenes egne nettverk får en dominerende rolle.
Dette har bidratt til å gi «rett til å reparere»-bevegelsen politisk kraft. I USA har saken fått oppslutning på tvers av partilinjene, og en rekke delstater har de siste årene vedtatt lover som skal gjøre det enklere for eiere og uavhengige verksteder å få tilgang til deler, manualer og nødvendig programvare.
Utviklingen skjøt fart etter at New York vedtok en lov for elektronikk i 2022. Siden har blant annet California, Colorado, Minnesota, Connecticut og Oregon innført brede regler. Washington sluttet seg til i mai 2025. Ifølge forkjempere følges nå et stort antall forslag i delstatsforsamlingene, og i Maine har delstatens senat nylig sendt videre et forslag som vil gi en tilsvarende rett for elektronikk. I Texas trer en ny lov i kraft 1. september og omfatter mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og nettbrett, men ikke medisinsk utstyr, landbruksmaskiner eller spillkonsoller.
I Ohio har den republikanske guvernørkandidaten Casey Putsch gjort retten til å reparere til en del av sin populistiske plattform, selv om meningsmålinger tyder på at han ligger langt bak etablerte kandidater. Putsch, som er bilentusiast og bygger kjøretøy, mener saken handler om noe grunnleggende.
– Et glemt kjennetegn ved den amerikanske drømmen er å kunne bygge, skape og reparere sine egne ting, sier Putsch.
New York-senator Patricia Fahy, som sto bak loven i delstaten, sier den hadde uvanlig sterk tverrpolitisk appell. Målet hennes ble etter hvert svært konkret: å gjøre det enklere å reparere smarttelefoner, og dermed redusere kostnadene for folk flest.
– Det har kommet flere uavhengige verksteder, og det gjør det mer rimelig. Skjermbytte kunne koste 250 dollar hvis du ikke hadde forsikring, sier Fahy.
Hun viser til beregninger som anslår at en familie i snitt kan spare rundt 400 dollar i året når flere typer elektronikk kan repareres rimeligere, og at bransjen kan få behov for flere ansatte.
Fahy forteller samtidig at lovforslaget opprinnelig var bredere, men at press fra tung industri bidro til at deler ble fjernet.
– Vi måtte kutte i vår egen lov. Vi møtte motstand umiddelbart fra John Deere og Caterpillar, så vi tok ut tungt utstyr og får heller ta den kampen en annen dag, sier Fahy.
Medisinsk utstyr og enkelte husholdningsapparater ble også tatt ut av pakken. Fahy har senere foreslått å utvide regelverket til å omfatte rullestoler.
Ulik linje hos teknologigigantene
Teknologiselskapene er ikke samstemte. Apple var i utgangspunktet mot lovgivning om rett til å reparere, men har de siste årene moderert seg. Samsung får fortsatt kritikk for løsninger som gjør reparasjoner vanskelige for kundene.
John Deere hevder på sin side at selskapet ikke er motstander av retten til å reparere, og sier bønder trenger å kunne fikse utstyret sitt.
– Vi vil at bønder skal kunne reparere utstyret sitt. Faktisk er bransjen vår avhengig av det, sier Denver Caldwell, som er visepresident med ansvar for ettermarked og kundestøtte.
Caldwell viser til at bønder allerede har tilgang til verktøy, informasjon og diagnostikk gjennom nasjonale avtaler, og advarer mot et lappeteppe av ulike delstatskrav. Deere mener også at enkelte krav, som papirmanualer, offline-prosedyrer og gratis eller «til kostpris»-tilgang til teknologi, kan kollidere med investeringer i mer avansert feilsøking og oppdateringer i sanntid.
Samtidig har Deere vært en av de mest omstridte aktørene i debatten. Amerikanske myndigheter har gått til sak og hevdet at selskapet har begrenset tilgangen til diagnostikkprogramvare til egne eller tilknyttede forhandlere, noe som ifølge anklagene har gjort reparasjoner dyrere for bønder. Deere har også nylig inngått et forlik i et separat gruppesøksmål fra bønder, der selskapet blant annet forpliktet seg til å betale 99 millioner dollar og gi tilgang til verktøy for diagnose og reparasjon i opptil ti år, uten å innrømme skyld.
Nytt press i Kongressen
Fahy mener utviklingen viser at delstatlige regler ikke er nok.
– Vi trenger nasjonal lovgivning, dette er en tverrpolitisk sak, sier hun.
I Kongressen har senator Ben Ray Luján og senator Josh Hawley gått sammen om et forslag kalt REPAIR Act. Dette forslaget retter seg i hovedsak mot bilmarkedet, og tar sikte på å gi bileiere, uavhengige verksteder og produsenter av ettermarkedsdeler sikker tilgang til data for reparasjon og vedlikehold. Målet er å hindre at bilprodusenter i praksis kan styre kundene inn i egne, mer kostbare, forhandlernettverk.
Luján støtter også et annet forslag, Fair Repair Act, som er ment å omfatte flere typer produkter enn bare biler.
– Forbrukere fortjener valgmuligheter når det gjelder reparasjoner. REPAIR Act og Fair Repair Act vil utvide mulighetene, slik at de blir rimelige, pålitelige og trygge, sier Luján.
Bilforhandlernes interesseorganisasjon National Automobile Dealers Association har uttrykt motstand. De mener bilene allerede kan repareres hos uavhengige verksteder, og viser til en avtale fra 2014 som skal sikre tilgang til diagnostikk- og reparasjonsdata. Organisasjonen advarer også om at ny lovgivning kan åpne for misbruk, blant annet knyttet til innsamling og salg av data.
Supportere av lovforslaget mener kritikken bommer, og peker på at lovteksten skal ivareta både sikkerhet og beskyttelse av forretningshemmeligheter. Luján understreker at forslaget ikke skal tvinge fram deling av hemmelig teknologi.
Hawley angriper på sin side det han omtaler som store selskapers kontroll over grunnleggende informasjon.
– Store selskaper har en historie med å holde tilbake grunnleggende informasjon som tilhører bileierne, og dermed presse forbrukere til å betale en fast pris hver gang bilen er på verksted, sier Hawley.
Eierskap, programvare og en ny frustrasjon
Jusprofessor David Friedman ved Willamette University mener bevegelsen må forstås i lys av hvordan produkter har endret seg.
Han peker på overgangen fra mekaniske varer til programvaredefinerte produkter, der reparasjon i større grad knyttes til produsentens egne tjenester. Ifølge Friedman kan dette skape lukkede økosystemer der forbrukeren i praksis må velge mellom dyr service eller kortere levetid på produktet, samtidig som garantiordninger brukes som pressmiddel.
Friedman mener også at «rett til å reparere» har fått gjennomslag fordi det treffer en bred frustrasjon, også blant velstående forbrukere som opplever at eierskapet blir mer betinget.
Bekymring for sikkerhet og ansvar
Ikke alle ser utviklingen som udelt positiv. Personskadeadvokat Yosi Yahoudai mener flere selvreparasjoner kan øke risikoen for farlige feil, særlig når produkter blir mer komplekse.
– Bekymringen min, som personskadeadvokat, kommer av at jeg har sett for mange produktansvarssaker. Enten det er trykkokere som eksploderer eller problemer med batterier i elbiler og elsparkesykler, er det mye som kan gå galt med dagens teknologi, sier Yahoudai.
Han mener risikoen øker ytterligere når reparerte produkter selges brukt.
– Hvis du kjøper et brukt produkt, hva om det er reparert flere ganger og så vidt henger sammen? Hvordan vet vi egentlig at produktene vi bruker fortsatt er trygge? sier han.
Forkjempere avviser at dette bør stoppe reformene, men erkjenner at lovene må balansere hensyn til sikkerhet, cybersikkerhet og ansvar.
Forsøk på unntak og kampen om definisjonene
Selv i delstater med sterke regler pågår det en kamp om hvor grensen skal gå. I Colorado har enkelte IT-selskaper støttet et nytt forslag som vil unnta deler av bedriftsrettet IT-utstyr fra regelverket. IBM sier selskapet støtter rett til å reparere, men at det også må tas hensyn til cybersikkerhet, immaterielle rettigheter og kritisk infrastruktur.
Kritikere mener begrepet «kritisk infrastruktur» kan bli for vidt og brukes til å svekke vernet i praksis. Samtidig er flere overbevist om at bevegelsen vil fortsette å vokse.
Paul Roberts, som leder et nettverk av cybersikkerhets- og IT-fagfolk som jobber for slike lover, mener kjernen er enkel: eierskap.
– De fleste forbrukere mener at hvis de kjøper et produkt, bør de kunne bruke det, endre det og reparere det, sier Roberts.
Han mener utviklingen har gått i motsatt retning med mer programvare, mer nettilkobling og bruk av digitale sperrer.
– I dag bruker selskaper digitale låser, programvarebegrensninger og abonnementer for å begrense reparasjoner, øke kostnadene og i noen tilfeller gjøre produkter ubrukelige. Forbrukere slår tilbake. Fra begrensede mobilreparasjoner til enheter som blir ubrukelige når tjenester stenges ned, har dette gjort at eierskap føles betinget, sier Roberts.
Den frustrasjonen, mener han, deles på tvers av politiske skillelinjer og bidrar til å gjøre «rett til å reparere» til en av de sterkeste forbrukerrettighetsbevegelsene på lenge.
