EU-kommisjonen vil starte opp igjen koordinert innkjøp av gass på tvers av medlemslandene, drevet av økende uro for forsyningssikkerheten i kjølvannet av krigen med Iran. Planen inngår i en pakke med tiltak som skal dempe risikoen for høyere energipriser og et nytt energisjokk.
Kommisjonen mener Europas samlede kjøpekraft kan bidra til å sikre tilgang på gass og hindre at land og selskaper byr mot hverandre i markedet. Samtidig er tiltaket omstridt, og deler av industrien har lenge stilt spørsmål ved om felles innkjøp faktisk gir lavere priser eller bedre tilgang.
Bygger videre på ordningen fra 2023
EU innførte i 2023 en ordning for såkalt etterspørselsaggregasjon, der europeiske kjøpere kunne samle etterspørselen gjennom en felles arena kalt AggregateEU. Hensikten var å matche samlet etterspørsel med tilbud fra leverandører utenfor EU, og åpne for både bilaterale og felles avtaler.
Ordningen er senere blitt innlemmet i en bredere verktøykasse. Nå ønsker Kommisjonen å utvide disse verktøyene for å legge til rette for mer koordinert kontakt med olje- og gassleverandører, samt partnerland med tilsvarende importbehov.
Kommisjonen vil ifølge planlagte uttalelser bruke plattformer som har etterfulgt AggregateEU. Disse inkluderer arenaer for koordinering av innkjøp knyttet til hydrogen og råvarer. Signalene kan også tolkes som et ønske om tettere koordinering rundt oljeinnkjøp, i en periode der bekymring for drivstoff- og forsyningssituasjonen har økt.
Vil stå sterkere mot Asia i konkurransen om volumene
Målet er å styrke EUs forhandlingsposisjon i konkurransen om globale energileveranser.
– Målet er å ha forhandlingsmakt overfor Asia, sier en person med kjennskap til Kommisjonens vurderinger.
Møter motstand: Krever mer åpenhet og frykter inngrep i markedet
En gjenoppliving av koordinert innkjøp kan bli kontroversiell. Den første versjonen av AggregateEU fikk kritikk for manglende innsyn i data og for uklare påstander om hvor stor oppslutning ordningen faktisk hadde. Andre har hevdet at EU-innblanding kan forstyrre etablerte forsyningskjeder, og at tradisjonelle bilaterale avtaler mellom erfarne aktører fungerer bedre.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen har tidligere uttalt at plattformen siden 2023 har bidratt til å samle innkjøp tilsvarende 90 milliarder kubikkmeter gass og matche 77 milliarder kubikkmeter av EUs etterspørsel. Samtidig er det uklart i hvilken grad tallene gjenspeiler faktiske, gjennomførte kjøp.
Von der Leyen har også erkjent at ordningen har forbedringspotensial.
– Vi starter ikke fra null med denne koordineringen i energisektoren, men vi kan gjøre mer, og vi kan gjøre det bedre, har hun sagt.
Energifrykten øker – landene vil unngå å trekke i hver sin retning
Presset for mer samordnet politikk reflekterer en voksende bekymring i EU for at energimarkedet igjen kan bli urolig, og at ulike nasjonale tiltak kan skape ubalanser i det indre markedet. Etter stengingen av Hormuzstredet tidligere i år ble deler av den globale gassforsyningen rammet, og europeiske gasspriser steg kraftig i en periode.
EU-landene har allerede samarbeidet tett i ulike EU-fora for å dele informasjon og data. Samtidig har EU oppfordret til å senke kravene til gasslagring til 80 prosent av nasjonal kapasitet, for å redusere risikoen for panikkjøp som kan presse prisene ytterligere opp.
Selv om dette har bidratt til å roe markedet noe, ønsker flere land fortsatt å unngå ukoordinerte nasjonale tiltak som kan forsterke prisforskjeller og skape nye spenninger mellom medlemsland. For noen handler det også om å dra nytte av sterkere økonomiske muskler hos rikere naboer i konkurransen om leveranser på verdensmarkedet.
Uklart hvor mye selskapene har brukt ordningene under krigen
Det er usikkert i hvilken grad energiselskapene faktisk har benyttet plattformene i den siste perioden. I et møte mellom energiministre forrige måned ba flere land Kommisjonen om å stimulere til mer koordinering, ifølge møtereferater. Behovet ble også anerkjent i diskusjonene.
Kommisjonen har ikke ønsket å kommentere saken.
Kommisjonen frykter at økende mangel på drivstoff og gass kan føre til at det indre markedet fragmenteres, og at medlemslandene i større grad handler på egen hånd. Derfor vurderes tiltak som gjør det enklere å håndtere ringvirkningene av den pågående konflikten og uroen den skaper i energimarkedene.
