Tolletaten mener kriminalitet kan skjule seg i alle varestrømmer, også i handel med fullt lovlige produkter som sjømat, landbruksvarer og kosmetikk. Samtidig beskriver etaten et narkotikamarked som tilspisser seg, med høy tilgjengelighet og et stadig bredere utvalg av stoffer.
– Tolletaten ser kriminalitet i alle varestrømmer, også i handel med lovlige varer som sjømat, landbruksvarer og skjønnhetsprodukter. Samtidig ser vi det tilspisser seg i narkotikamarkedet, med høy tilgjengelighet og et stadig bredere utvalg stoffer. De kriminelle blir stadig mer risikovillige og tilpasningsdyktige. Det er en utvikling som bekymrer oss, sier Erik Spradbrow, etterretningsdirektør i Tolletaten.
Kriminelle utnytter enorme varestrømmer
Hver dag krysser hundretusenvis av varer Norges grenser. Vareflyten er både større og mer kompleks enn tidligere. For det meste handler dette om normal og lovlig handel, men Tolletaten peker på at de samme kanalene også kan utnyttes til kriminalitet.
– Det følger også med en rekke trusler i varestrømmene som utfordrer sikkerhet, helse, miljø og den norske velferdsstaten. Det synes vi norske beslutningstakere, næringsaktører og forbrukere bør være bevisste på, sier Spradbrow.
I den registrerte vareførselen for 2024 ble det fraktet varer for mer enn 2 800 milliarder kroner over Norges grenser. I tillegg kommer ulovlige varer som smugles inn og ut. Tolletaten mener den store mengden handel gir etaten verdifull innsikt, som kan brukes til å avdekke og bekjempe kriminalitet.
Trusselaktørene spenner fra profesjonelle, grensekryssende nettverk til tilsynelatende legitime aktører som forsøker å omgå avgifter og restriksjoner, eller som mangler tilstrekkelig kunnskap om regelverket. Tolletaten understreker at trusselbildet omfatter alt fra fisk, kosttilskudd og kosmetikk til narkotika og våpen.
– Det er alltid utfordrende å rangere de ulike truslene opp mot hverandre. Det er allikevel noen trusler som utpeker seg særlig, og som har meget høye samfunnskostnader og konsekvenser på flere områder. Dette gjelder blant annet hvitvasking, narkotikasmugling via internasjonale kriminelle nettverk, omgåelse av sanksjonsregelverket og smugling og feildeklarering av sjømat, sier Spradbrow.
Nye metoder for hvitvasking
Hvitvasking brukes både til å gjennomføre grove skatteunndragelser og til å skjule opprinnelsen til inntekter fra kriminalitet. Tolletaten beskriver omfanget som betydelig, og peker på at pengestrømmene også kan finansiere annen alvorlig kriminalitet, som narkotikasmugling og menneskehandel.
Etaten viser til økte kontantinnskudd i norske banker, både fra privatpersoner og virksomheter. Ifølge Tolletaten kan dette tyde på at hvitvasking i større grad vil skje gjennom næringsvirksomhet framover, heller enn ved fysisk smugling av kontanter ut av landet.
Bakgrunnen er blant annet at banker har blitt mer restriktive med å kjøpe norske kontanter fra utlandet. Vekslingsutfordringer utenfor Norge kan dermed ha bidratt til at kriminelle endrer hvordan kontantutbytte flyttes.
– Vi ser en endring fra storstilt smugling av kontanter ut av Norge, til mer diversifisering av metoder for hvitvasking. De kriminelle nettverkene hvitvasker milliardbeløp ut og inn av Norge gjennom næringsvirksomhet, bruk av kryptovaluta og kjøp og utførsel av verdigjenstander. Dette er en utvikling vi forventer vil øke i årene fremover, sier Trygve Kalland, avdelingsdirektør for trusselanalyse i Tolletaten.
Potente stoffer øker risikoen
Tolletaten beskriver det norske narkotikamarkedet som tett knyttet til utviklingen i Europa. Etaten peker på høy tilgjengelighet for mange stoffer, samtidig som utvalget øker. I tillegg dukker det opp nye former og blandinger, ofte med svært høy styrke, noe som øker risikoen ved bruk.
Kokaintrusselen omtales fortsatt som høy, og knyttes til etterspørsel og bruk i Norge. Tolletaten viser til at en stor andel av EUs tollbeslag målt i mengde gjøres i havner, og at dette ofte handler om kokain.
– Nå som kontrolltiltak oppskaleres ved viktige europeiske havner kan vi forvente at de kriminelle aktørene retter seg mot mindre ankomsthavner i andre europeiske land. Da er det verdt å nevne at Norge har verdens nest lengste kystlinje, og rundt 600 havner som kan ta imot internasjonalt gods, sier Kalland.
Etaten viser også til endringer i heroinmarkedet etter Talibans forbud mot opiumsvalmuedyrking i Afghanistan. Tolletaten ser indikasjoner på redusert tilgang på heroin av en viss kvalitet, og uttrykker bekymring for at syntetiske opioider kan bli brukt som erstatning.
– Nitazener er opioider som er syntetisk fremstilt i laboratorium. Disse stoffene er svært potente, og enkelte nitazener kan være fra 100 til 1000 ganger sterkere enn morfin. Med økt etterspørsel etter disse stoffene, er vi oppmerksomme på at aktører vil forsøke å innføre store mengder ferdigpressede tabletter. Dette scenariet kan gi en betydelig bølge av overdosedødsfall, sier Kalland.
Norsk teknologi kan brukes til å omgå sanksjoner
Tolletaten sier de gjennomfører målrettede kontroller for å avdekke ulovlig inn- og utførsel knyttet til eksportkontroll og sanksjoner. En trussel som trekkes frem, er at aktører forsøker å omgå sanksjonsregimet ved å oppgi bestemmelsesland med svakere kontroll, eller ved å sende varer via tredjeland før de ender hos uønskede sluttbrukere.
– Norske teknologiselskaper utvikler og eksporterer varer som er ettertraktet internasjonalt, særlig innenfor maritim teknologi og avanserte sensorer. Vi vet at Russland blant annet har et stort behov for denne typen teknologi for å opprettholde krigføringen i Ukraina, og vi har ved flere anledninger avdekket feil i varedeklarasjoner og faktura med feil reell mottaker, mottakerland og vare, sier Kalland.
Økt risiko for smugling og feildeklarering av sjømat
Norge er en av verdens største sjømateksportører. I 2024 ble det eksportert sjømat for over 175 milliarder kroner. Tolletaten mener de store verdiene gjør næringen mer utsatt for regelbrudd, og peker på at smugling og feildeklarering kan innebære både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
– Konsekvensene ved bevisste og ubevisste feil er enorme, både for enkeltaktører, forbrukere og Norge som eksportland. I trusselvurderingen er vi ekstra bevisste på grunnrenteskatten på havbruk. Denne skatten har vært gjenstand for mye debatt, og medfører en økt trussel for at aktørene fremlegger uriktige dokumenter for å tilstrebe lavest mulig skattegrunnlag. Dette kan være å bevisst oppgi feil opplysninger om varens verdi, mengde eller opprinnelsesland, sier Kalland.
