Det amerikanske kontoret for kontroll av utenlandske eiendeler, OFAC, som ligger under USAs finansdepartement, har besluttet å forlenge tillatelsen til at det serbiske oljeselskapet Naftna Industrija Srbije, NIS, kan fortsette driften. Den nye fristen er satt til 16. juni.
Beslutningen ble fredag omtalt av Serbias energi- og gruveminister Dubravka Djedović Handanović på kringkasteren RTS. Forlengelsen innebærer at selskapet får omtrent to ekstra måneder til å rydde opp i situasjonen etter tidligere innførte restriksjoner.
Ministeren mener signalet fra Washington kan bidra positivt i de pågående forhandlingene om eierskapet i NIS. Det vises til samtaler mellom russiske Gazprom Neft og den ungarske energigruppen MOL, der målet er at MOL skal kjøpe de russiske eierandelene i den serbiske energigiganten. En eventuell avtale vil likevel måtte godkjennes av OFAC.
MOL har tidligere opplyst at det foreligger en bindende avtale med russiske parter om en mulig transaksjon. Samtidig skal ungarerne også ha dialog med det emiratiske selskapet ADNOC om kjøp av en minoritetspost. Etter den foreløpige planen er fristen for å signere de endelige avtalene som skal fastsette en ny eierstruktur, 22. mai.
For regjeringen i Beograd er hovedmålet å få NIS fjernet fra USAs sanksjonsliste. Ifølge Djedović Handanović vil en slik avklaring gjøre det mulig for selskapet å gå tilbake til langsiktige avtaler om råoljeleveranser. Serbiske myndigheter planlegger også å styrke sin posisjon i selskapet ved å øke statens eierandel med 5 prosent, noe regjeringen mener vil gi større kontroll over den løpende driften.
USA innførte sanksjoner mot NIS tidligere i år. Begrunnelsen var at russiske olje- og gasselskaper skulle kuttes av fra finansiering som kan støtte krigen i Ukraina. Et sentralt vilkår for å oppheve restriksjonene er at selskaper fra Russland trekker seg helt ut av eierskapet i den serbiske virksomheten.
Saken har skapt sterke reaksjoner i flere måneder. Det har blitt anslått at en mulig transaksjon kan ligge rundt 1 milliard euro. Presset på å selge har økt fordi restriksjonene fra USA rammer selskaper med koblinger til Gazprom.
En mulig redningsoperasjon for den serbiske gruppen ses også i sammenheng med Ungarns energipolitiske linje. I motsetning til mange andre EU-land har Budapest fortsatt tette økonomiske forbindelser med Moskva, og analyser peker på at Ungarns energibånd til Russland har blitt bygget opp over lang tid og fortsatt er sterke til tross for krigen i Ukraina.
Avhengigheten i Serbias drivstoffsektor av kapital fra øst går tilbake til 2008, da selskaper i Gazprom-sfæren tok kontroll over en majoritet i NIS. Selv om det de siste månedene har vært endringer i eierskapet, blant annet ved at Gazprom skal ha trukket seg tilbake og aksjer er flyttet til et annet selskap registrert i St. Petersburg, skal den reelle kontrollen fortsatt ligge hos russiske interesser. Å endre dette er nå en nøkkelutfordring for myndighetene i Beograd og eventuelle europeiske investorer.
